– Det kommer en forskningsartikkel om dette etter hvert. Akkurat nå jobber vi med dybdeintervjuer, forteller Line Berg, prosjektleder for Ada på Fakultet for Informasjonsteknologi og elektronikk (IE) ved NTNU.
Endelig tallmateriale er ennå ikke klart, men sammenhengen er dokumentert. Om kvinneandelen på studiet øker med ti prosentpoeng, reduseres frafallet blant mannlige studenter med tre til åtte prosentpoeng.
I 2004 utgjorde kvinnene kun sju prosent av sivilingeniørstudentene innen datateknologi, kommunikasjonsteknologi, kybernetikk, og robotikk, elektronisk systemdesign og innovasjon. I dag er andelen 36 prosent – og økende.
I den samme perioden har frafallet også gått ned, men de tallene har Berg ennå ikke klare. Frafallet var tidligere langt høyere blant de kvinnelige enn mannlige studentene.
Arbeid i over to tiår
På NTNU har kvinneprosjektet Ada vært aktivt i 22 år, oppkalt etter den britiske matematikeren Augusta Ada King, Countess of Lovelace.
Nylig arrangerte Ada en Oslotur for 150 kvinner som alle var førsteårsstudenter ved IE. De besøkte bedrifter som alle har behov for den typen kompetanse, og turen var sponset av disse bedriftene.
– Dette er ikke noe vi gjør for å være snille og gi særbehandling til kvinnene. Vi jobber for å løse et samfunnsproblem. For å få de beste løsningene er vi helt avhengige av å rekruttere fra hele befolkningen, erfaring, kunnskapen og verdien fra begge kjønn, sier Berg.
Hun bruker utviklingen av Siri, ansiktsgjenkjenning, krasjtester av biler og Google sin helseapp som eksempler.
For mye hobby
Professor Vivian Anette Lagesen ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier jobber nå med dybdeintervjuer. Hun forteller at datastudier skiller seg en del fra de fleste andre fag.
– Fra midten av åttitallet utviklet det seg en kultur som gjorde at data ble oppfattet som en guttegreie. Da hjemme-pc'en kom, endte den ofte på gutterommet. En del gutter som søkte datafag skilte seg ut i den forstand at de allerede hadde data som hobby. Interessen for faget stakk dypere enn hva som var vanlig for andre studieretninger, sier Lagesen.
Dette førte til at andelen kvinnelige studenter falt, og på midten av 1990-tallet var den nede i sju prosent. Trenden gjorde seg gjeldende i mange vestlige land. Forløperen til Ada, prosjektet «Jenter og data», ble startet i 1997. Lagesen forteller at det blant annet inneholdt en landsdekkende kinoreklame for å trekke kvinner til datastudier.
– Den skulle vise at data handlet mest om mennesker, og om å løse problemer. Reklamen var kjønnsstereotypiserende og den skapte en del debatt. Samtidig ble det innført en egen kvinnekvote på 45 studieplasser. Det var omstridt, også blant kvinner på studiet. Prosjektet hadde likevel en god effekt, fordi kvinner ble oppmerksomme på at studiet eksisterte og følte at de ble ønsket velkommen gjennom alle tiltakene. På ett år økte kvinneandelen fra syv til over 30 prosent.
Endimensjonal kultur
Lagesen sier at det ikke er overraskende at flere kvinner også ledet til redusert frafall hos de mannlige studentene. Med ett dominerende kjønn utvikles lett en kjønnet og endimensjonal kultur.
– Med jevnere kjønnsfordeling blir det større takhøyde og mer mangfold. Det blir også lettere å ikke ha data som interessefelt og hobby utover det faglige.
Lagesen forteller at de til nå kun har gjennomført to dybdeintervjuer. Hun og forskerteamet håper å ha resultater klar senere i år.
– Hypotesen er at frafallet blant mannlige studenter kan føres tilbake til at miljøet blir mer attraktivt med flere kvinnelige kolleger og at det gir en kultur som gjør det lettere for alle å trives, sier Lagesen.
Data og IKT som en guttegreie er ikke et globalt fenomen. Selv om andelen kvinnelige studenter på disse studiene er lav i de fleste land, har den vært særlig lav i land i Nord-Europa og ikke minst Skandinavia hvor kvinneandelen er under 20 prosent. I land som USA har den vært moderat lav, mellom 20 og 30 prosent.
– I noen land er derimot data et kvinnefag. Jeg har blant annet gjort studier av dette i Malaysia. Der vurderte de å innføre kvotering for å øke andelen menn som velger data. Malaysia er ikke alene, det er flere land som har tilsvarende kjønnsfordeling, sier professoren.
Andre følger etter
Ada-prosjektet har også vakt interesse hos våre naboland. Kunglige Tekniska Högskulan i Stockholm, Chalmers Tekniska Högskula i Göteborg, Danmarks Tekniske Universitet i København og Aalto Helsinki i Finland har alle vist interesse.
– De har besøkt oss, og de har alle kopiert våre ideer og tiltak, sier Berg.
Hun forteller at arbeidet til Ada hviler på tre pilarer. Det første er å få dem inn på teknologistudier i utgangspunktet. Siden andelen kvinnelige studenter har økt fra sju til 36 prosent må det sies å ha vært vellykket.
Det neste punktet er mottak og trivsel. Den siste pilaren er å bruke nettverket mot næringslivet.
– Vi ønsker å la dem se lyset i enden av tunnelen, de får møte andre som har gått det samme studieløpet, som har strøket til en eksamen. Til slutt kommer de ut, og får interessante jobber.
Fortsatt høyt frafall
Bedringer til tross, andelen som fullfører studiene og får en grad er ikke veldig høy blant de fakultetene som underviser i teknologifag på NTNU. Størst er frafallet på Fakultet for arkitektur og design. Fakultet for økonomi, der industriell økonomi er for teknologene, har lavest frafall.
Men statistikken gir et noe skjevt bilde. De studentene som skifter program vil telle som frafalt i det første programmet og fullført på det neste. Justert for dette har 71 prosent av studentene fullført etter 14 semestre. I tillegg er 6 prosent fortsatt aktive studenter.
– Det betyr at det totale potensialet for fullføring er 77 prosent, det tåler sammenligning med det meste av studier i norsk universitet- og høgskolesektor, skriver Ivar Pettersen, som har funnet frem tallene, i en e-post.
Abelias omstillingsbarometer: – Norge vil, men får det ikke til
