OK, så er det første april enda en gang. Aprilspøker og påfunn finnes sikkert alle steder, men er de egentlig så elegante og morsomme som en god aprilspøk bør være?
Kanskje ikke, men her har du uansett et knippe mer eller mindre digitale og teknologiske spøker fra tidligere:
The Guardian slutter med papir - og bytter til Twitter
I 2009 kunngjorde the Guardian at de skulle slutte med utgivelser på papir, etter 188 år med blekk, og heretter kun satse på Twitter-meldinger. Alle historier kan i bunn og grunn fortelles med 140 tegn, het det seg i saken, som ble publisert 31. mars 2009.
Og artikkelforfatteren?
Rio Palof, et navn som (nesten) kan stokkes om til April Fools - som også var kategorien saken var merket som.
Det spørs om det var så mange som lot seg lure, men kanskje denne nyheten fra dagen etter var mer troverdig?
Warner Brothers kjøper Pirate Bay
Pressemeldingen som ble sendt ut kunne fortelle at Warner ikke lenger var sikre på å vinne den siste rettssaken mot Pirate Bay, og derfor hadde valgt en annen løsning: Oppkjøp.
Summen var oppgitt til 13 milliarder dollar.
Hvem vet, kanskje dette er en løsning som faktisk kunne fungert? Senere i april ble grunnleggerne dømt i svensk rett, men Pirate Bay var likevel en torn i manges øye i ytterligere ti år før det hele endelig ble stengt ned i mai 2019.
YouTube komplett - på DVD
Første april 2012 kunngjorde YouTube i en kanskje litt mindre enn troverdig video at de ville gi ut sitt komplette videobibliotek på DVD. Både tanken og videoen er fullstendig absurd, men gir selvsagt assosiasjoner til fortellinger fra Internett på 90-tallet, for eksempel om eldre ektepar som ville prøve og derfor ba om en utskrift av Internett før de bestemte seg for å kjøpe.
Selve kunngjøringsvideoen er selvsagt også å finne på YouTube, og du kan se den her:
Google Nose
Kanskje var det fordi det var Google som kunngjorde det at folk faktisk trodde at dette var mulig, kanskje var det ren ønsketenkning, men faktum er uansett at Google i 2013 kunngjorde at deres teknologi for søking og deling av lukt var i beta.
Tjenesten skulle få navnet Google Nose, og skulle etter sigende være basert på et stort antall «scentabytes» av data. Scentabytes finnes selvsagt ikke, og er et ordspill på «scent», det engelske ordet for lukt, sånn i tilfelle du lurte.
Lure var det mange som ble, kanskje fordi Google i videoen hadde en slags pseudovitenskaplig forklaring på hvordan den nye teknologien skulle fungere. Og videoen, den kan du se her:
Windo... jeg mener, MS-DOS phone
Windows Phone ble aldri den suksessen Microsoft håpet den skulle bli, men de hadde i det minste en slags selvironi omkring systemet. I 2015 kunngjorde de at MS-DOS Phone var det neste nye.
Det er usikkert hvor mange som beit på, men den dag i dag kan du faktisk teste det selv. MS-DOS-Appen for Windows Phone finner du her.
Spaghettiinnhøsting og flygende pingviner
Det spørs om BBCs klassiske video fra 1957 om innhøsting av spaghetti kan kalles digital, men den står den dag i deg som en av de beste aprilspøkene noensinne.
Atskillig mer digital var BBCs «oppfølger» fra 2008, der Terry Jones fra Monty Python presenterte en påstått nyoppdaget art av flygende pingviner. Opptakene er selvsagt digitalt manipulert, noe som visstnok ikke var en liten jobb.
Tregeste nettforbindelse noensinne?
Den kanskje beste digitale aprilspøken er imidlertid da David Waitzman i 1990 offentliggjorde sitt forslag til standard for «IP over Avian Carriers (IPoAC)», eller Internett per brevdue på norsk.
Forslaget til standard ble senere oppdatert i 1999, og oppdateringen inneholder gullkorn som at pakkene ikke trenger å fraktes med brevdue, da for eksempel struts har betydelig bedre bærekapasitet, men er tregere og vil kreve «broer mellom hvert domene».
Det hører med til historien at første forsøk på å teste standarden i praksis ble gjort av Bergen Linux Group i 2001.
De sendte ni pakker, en per brevdue, i form av en papirremse som ble skrevet ut og festet til duens ben. Disse ble så ved ankomst skannet inn med OCR-programvare og validert. Bare fire av pakkene kom frem, så pakketapet ble på drøye 55 prosent – stort sett takket være brukerfeil – og heldigvis ikke som på bildet. Årsaken var at noen glemte å lukke døren på buret, så to duer unnslapp uten pakker, og de hadde for få returduer til å kunne returnere ping-forespørslene de faktisk fikk.
Apropos ping: Den varierte fra rundt 50 minutter til omtrent 1 time og 45 minutter.
IPoAC har selvsagt sin egen Wikipedia-side, hvor man kan se blant annet et bilde av en død due, med bildeteksten «Eksempel på pakketap».
Har du gode eksempler på digitale aprilspøker? Kom med dem i kommentarfeltet!
Vet de noe vi ikke vet? Amazon tar forbehold om zombie-apokalypsen i lisensavtale
