– Vi har funnet flere kritikkverdige forhold som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som fagmyndighet har et overordnet ansvar for, heter det i rapporten som Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene (EOS-utvalget) ved leder Eldbjørg Løwer tirsdag overleverte til stortingspresident Tone Trøen (H).
– Den alvorligste kritikken er rettet mot at personer har mistet sin sikkerhetsklarering på ubegrunnet grunnlag. Det å miste klareringen og ikke kunne gjøre jobben sin er et dramatisk inngrep i enkeltpersoners liv som vi er satt til å kontrollere, sier Løwer til NTB.
Forskjellsbehandling
Utvalget har blant annet avdekket forskjellsbehandling av saker som gjaldt klarering av personer med både norsk og et utenlandsk statsborgerskap. I alt er 400 saker gjennomgått. 19 av disse er sammenlignbare, og i seks av sakene der klarering ble nektet, var ikke sakene tilstrekkelig opplyst, ifølge utvalget.
Sakene er avgjort av Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som nå skal behandle disse seks negative klareringsavgjørelsene på nytt.
EOS-lederen sier til NTB at de har kommet med samme kritikk en rekke ganger.
Erstatning
Så sent som i fjor fikk NSM påpakning for å ha krenket rettighetene til en person under sikkerhetsklareringsprosessen. Det viste seg at det rett og slett ikke var behov for sikkerhetsklarering, ifølge Løwer.
– Vi har bedt Stortinget se på muligheten for å tilkjenne erstatning i slike saker, sier hun og peker på at NSM burde bygge opp et erfaringsarkiv.
– Det har vi ment i mange år.
– Hva tenker du om at det ikke skjer?
– Nå får Stortinget si hva de mener om dette. Vi har ingen sanksjonsmyndighet overfor dem vi kontrollerer.
Nyhetssaker ga støtet
Sikkerhetsklarering er nødvendig for mange som jobber i Forsvaret, utenrikstjenesten og en del andre offentlige samt private virksomheter. De siste årene har det vært flere nyhetssaker om folk som har mistet klareringen – og dermed jobben – fordi de har fått seg en partner fra utlandet.
Det ga støtet for at EOS-utvalget i 2016 bestemte seg for å se nærmere på slike saker.
«Forskjellene gjaldt både saksbehandlingen og sakenes resultat. Enkelte personer med tilknytning til et land ble nektet klarering, selv om andre personer med sammenlignbar tilknytning til det samme landet fikk klarering. Undersøkelsen viste at flere av sakene ikke var tilstrekkelig opplyst, og at personenes tilknytning til Norge ikke var godt nok vurdert», heter det i rapporten.
