Trass i motstand i regjeringskoalisjonen, ser det ut til at nasjonalforsamlingen i Nederland i morgen vil vedta en lov om nettnøytralitet.
Avstemningen skulle vært gjennomført tirsdag 14. juni, men ble utsatt. Regjeringspartnerne CDA (kristeligdemokratene) og VVD (konservative) er mot forslaget, som likevel har flertall i nasjonalforsamlingen. Blant utbryterne fra CDA er økonomiminister Maxime Verhagen. Han sier til nederlandsk radio at det er påkrevet å garantere borgerne fri tilgang til Internett.
Hvis forslaget vedtas, blir Nederland det første landet i Europa – og det andre i verden, etter Chile – til å lovfeste prinsippet om nettnøytralitet.
Lovforslaget vil få konkrete følger for nederlandske mobiloperatører. De vil ikke lenger ha anledning til å etablere egne pakketilbud der abonnenter betaler mer for å få tilgang til tjenester som Skype og Youtube. Generelt sett vil ikke operatører kunne sperre internettjenester, ta seg ekstra betalt for visse tjenester, eller prioritere trafikk etter innhold. Prinsippet gjelder uavhengig av hva slags aksess brukeren benytter seg av, det vil si mobil, fast eller WLAN.
Nettnøytralitet griper altså direkte inn i mobiloperatørenes forretningsmodell. Motstandere av prinsippet unngår gjerne å angripe det direkte. De foretrekker å hevde et annet prinsipp, at det frie markedet må vernes mot offentlig regulering.
Grunnlaget for debatten er at sterkt økende etterspørsel, særlig innen mobile innholdstjenester, gjør båndbredde til en knapphetsgode. Nettene virker underdimensjonerte, noe problemene med Telenors norske mobilnett i det siste synes å bekrefte. Det hele koker ned til et spørsmål om hvem som skal betale for raskere bredbånd. Dette var det egentlige temaet på «eG8»-møtet i slutten av mai, der operatørenes propagandaapparat forsøkte å latterliggjøre initiativtakeren, Frankrikes president Nicolas Sarkozy, ved å mane fram reguleringsspøkelset.
Reguleringsspøkelset er også trumfkortet til USAs republikanere. De brukte det flittig i april, da kongressen avviste FCCs forslag om å innføre kjøreregler for nettet basert på prinsippet om nettnøytralitet. Her har president Barack Obama varslet veto dersom senatet skulle vedta det samme forslaget som representantenes hus.
På lengre sikt dreier det seg ikke bare om kapasitet i mobilnettet, men også om sikkerhet, pålitelighet, sårbarhet og den videre utbyggingen av Internett nå som det er stadig mindre igjen av dotcom-periodens fiberinnsats.
EUs organ for IT-sikkerhet, Enisa, leverte i begynnelsen av mai en oppsiktsvekkende rapport, Resilience of the Internet Interconnection Ecosystem, der de slår fast at forretningsmodellene som holder nettet i gang i dag, ikke er bærekraftige. Sagt svært enkelt: Det er ikke lenger lønnsomt for dem som holder nettet i gang, å fortsette å gjøre det. Uten bedre incentiver, går det mot et sammenbrudd. En eller annen form for offentlig regulering er nødvendig for å avverge en ny utgave av «the tragedy of the commons».
Den nåværende trenden går i retning av et lagdelt Internett, der brukere må betale ekstra for bestemte typer innhold og tjenester, og der operatører kan tjene på underdimensjonerte nett. Nasjonale vedtak om nettnøytralitet vil få begrenset virkning med mindre innholdsleverandører, nettoperatører og myndigheter finner fram til gjensidig fordelaktige roller til beste for brukerne.
