Menneskerettsdomstolen har nå fastslått at England og Wales praksis med å lagre DNA, celleprøver og fingeravtrykk til enkeltpersoner som er sjekket ut av straffesaker er i strid med menneskerettskonvensjonen.
Den ferske dommen gjelder to forhold. En gutt på elleve år ble arrestert og siktet for forsøk på ran. Det ble tatt fingeravtrykk og DNA-prøver fra ham. Han ble frikjent tre måneder senere. En voksen mann ble siktet for å ha trakassert sin partner, og måtte avgi fingeravtrykk og DNA. Saken ble henlagt etter at partneren ikke ønsket å forfølge saken videre. Begge de mistenkte bad om at opplysninger om fingeravtrykk og DNA-opplysninger måtte bli slettet fra registrene. Ønsket ble ikke etterkommet. Saken ble klaget videre, og er nå behandlet av Menneskrettsdomstolens storkammer.
Domstolen tolker den Europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) artikkel 8, en bestemmelse som stiller krav til at nasjonal lovgivning beskytter enkeltmennesker mot inngrep i privatlivet. Eventuelle inngrep i privatlivet må være lovhjemlede, rettmessige og nødvendige i et demokratisk samfunn.
Domstolen uttrykker overraskelse over engelsk og walisisk praksis, som tillater uavgrenset lagring av fingeravtrykk og DNA-opplysninger for personer som ikke er blitt dømt for noe, uavhengig av hvor alvorlig forholdet er, og uavhengig av alderen på den mistenkte. Domstolen påpeker at retten til beskyttelse av privatlivet vil bli svekket i en uakseptabel utstrekning om slike virkemidler tas i bruk uten en grundig avveiing mellom de mulige fordelene ved å bruke virkemidlene, og ulempene for privatlivet.
Domstolen fastslår fare for stigmatisering av individer og grupper, og ser spesielt problemer for mindreåriges muligheter til å bli integrerte samfunnsborgere. Dommen viser videre til at DNA-prøver kan inneholde sensitiv informasjon om et individ, blant annet helseopplysninger. I tillegg kan genkoden også si noe om individets slektninger.
