Av Espen Sjøvoll og Sjur Østvold, Evry.
DEBATT: Gir det mening i å problematisere plassering av arkiv i nettskyen? Thomas Sødring advarer i sin kronikk på digi.no mot å etablere Noark-arkivløsninger som skytjenester og trekker frem IKA Kongsberg som et eksempel til etterfølgelse.
Vi stiller to store spørsmål ved fornuften i argumentene. Det første gjelder innlåsingseffekter og at det er risikabelt å flytte arkivdata ut av landet. Det andre er hva som er offentlige oppgaver og hva offentlige ressurser bør brukes på.
Sødring hevder at å legge arkivet i en skyløsning vil skape uheldige bindinger. Vi anser Noark å være er en veletablert standard som bør være ideell for skybaserte driftsmodeller. Noark har definerte integrasjonsgrensesnitt som inngår i standarden. I tillegg er det krav til avleveringsformater slik at Riksarkivet i stor grad har sikret at et Noark-arkiv i høyeste grad er flyttbart på tvers av ulike kjerner.
Argumentet om at arkivet plassert i utlandet gjør det mindre tilgjengelig og skjermet fra innsyn ser vi ikke validiteten til. Ved gode databehandleravtaler er det uproblematisk å lagre personopplysninger innenfor EU-området. Som Datatilsynet selv sier: «Såfremt personopplysningslovens generelle krav til behandling av personopplysninger er oppfylt, kan personopplysninger overføres til land innen EU og EØS-området. De kan også overføres til land som Europakommisjonen har godkjent, samt enkeltbedrifter i USA som har sluttet seg til Safe Harbor». Om personopplysninger kan lagres i utlandet kan også arkivdokumenter lagres slik.
Vel så viktig er diskusjonen om det offentliges oppgaver og ressursbruk. Sødring oppfordrer til kostnadskrevende driftsmodeller når disse ressursene heller burde gå til å lage bedre offentlige tjenester. At et interkommunalt arkiv (IKA) skal tilby langtidsarkivering er naturlig, men at de skal utvikle en ny Noark-kjerne og at denne skal videreutvikles til å støtte kommunale fagsystemer er vi meget spørrende til. Om et IKA skal påta seg oppgavene med å utvikle programvare med ambisjon om å få på plass en nasjonal felleskomponent bør medlemskommunene være meget skeptiske. Programvareutvikling er meget kostnadskrevende og har høy risiko. Ikke minst så eksisterer det i dag mange Noark-løsninger som har fullverdige integrasjonssnitt og har eksisterende saksbehandlerfunksjonalitet.
Noark bærer fremdeles preg av å være tuftet på papir-virkeligheten og ikke en digital tilværelse hvor IKT radikalt kan endre måten saksbehandling gjøres på. Problemet med Noark er at behovene for gode saksbehandlingsløsninger er vesentlig forskjellige fra det rene arkiveringsbehovet. Dagens Noark omfavner både for lite og for mye. En ren Noark-kjerne gir ikke tilstrekkelig støtte for kompleksiteten i saksbehandlingen og de data som genereres. Den generelle Noark-spesifikasjonen er omfattende, har kompliserte forretningsregler og er tungt tilgjengelig - noe som begrenser mulighetene for å lage fleksible og brukerorienterte arbeidsflater basert på interoperabilitet. Vår erfaring som Noark-leverandør er at forretningsreglene i Noark er et hinder for smidige integrasjoner. Mange av problemstillingene offentlige virksomheter opplever rundt integrasjon og saksbehandling skyldes i vesentlig grad logikken og forretningsreglene som ligger i Noark-standarden.
I tillegg er programvareutvikling en global industri med ekstreme stordriftsfordeler. Norge er et lite land med mange proprietære standarder, som Noark. Dette gjør at utvikling av løsninger til offentlig sektor er en liten nisje med lav lønnsomhet og få incentiver til innovasjon. I stedet for å oppfordre til at offentlig sektor skal ha ambisjon om å utkonkurrere norske programvareleverandører bør fokus være på hvordan standarden kan gjøres bedre og mer fremtidsrettet. Det offentlige må stille kravene og ambisjonene, men overlate selve programvareutviklingen til konkurranseutsatt industri. Vi mener dette er oppskriften på å realisere digitaliseringsprogrammet.
Arkivfaglige personer bør etter vår oppfatning være mer opptatt av hvordan Noark kan videreutvikles som standard og at denne gjøres mer fleksibel og bedre tilpasset fremtidens krav, enn å fremme offentlig ressursbruk å konkurrere med leverandørindustrien om å lage saksbehandlingsløsninger.
Så Thomas, vi er gjerne med på diskusjonen om bedre Noark-standard og fleksible saksbehandlingsløsninger og digitale innbyggertjenester, og Evry er vårt samfunnsansvar bevisst. La oss heller ha en konstruktiv dialog om å komme videre enn å diskutere kostnadsdrivende driftsmodeller som ikke gir merverdi for noen.
Les også:
- [18.02.2014] Hva er det Evry vil?
- [18.02.2014] Lånekassens «digitale» reise
- [10.02.2014] Nei til sentralnettskyer
