I går ble det avslørt at WM-data binder sine ansatte og deres fremtidige ansatte.
Enkelte andre bedrifter forsøker å binde sine ansatte med karantene-tider når de slutter, men dette står i ansettelseskontrakten. Det spesielle i WM-datas tilfeller er at klausulene er hemmelig for de ansatte. Årsaken er at klausulene dukker opp i avtaler WM-data gjør med sine kunder og disse ser ikke de vanlige ansatte.
Les også:
- [11.02.2008] Departementet skal granske arbeidsavtaler
- [01.10.2007] Stoppes av karantene når de bytter jobb
- [23.07.2007] Jobbkarteller er vanlige i Europa
- [29.06.2007] Accenture fortsetter med tosifret vekst
- [15.06.2007] IKT-Norge anbefaler kontroversiell avtale
- [05.06.2007] WM-data slutter fred med de ansatte
- [01.06.2007] WM-data benekter hemmelige avtaler
- [31.05.2007] Hemmelige klausul for å stoppe ansatte
Det er et kjent problem at kunder ansetter flinke konsulenter de har leid inn fordi dette kan redusere utgiftene og sikre viktig kompentanse.
Men det kan ikke WM-datas kunder - de må signere på at de ikke kan ansette konsulenter som har jobbet for dem før det har gått to år. Brudd på avtalen fører til at kunden må betale bot til WM-data.
En ringerunde i den norske IT-bransjen digi.no har gjennomført avslører at ingen av de andre virkelig store IT-selskapene i Norge gjør noe tilsvarende. Alle de digi.no har snakket med virker overrasket over WM-datas politikk, men ingen vil offentlig kritisere WM-data.
Informasjonsdirektør i IBM Norge, Per Vassbotn, forteller at IBM overhodet ikke har noen avtaler som binder de ansatte, hverken i ansettelsekontrakten eller kontrakten med partnere eller kunder.
Det samme svarer også det største rene konsulentselskapet Accenture.
- Accenture har ingen hemmelige avtaler med kunder som hindrer ansatte i å ta jobb hos de. Det skjer stadig vekk at personer går fra oss til kunden, og det går også andre folk fra kundene til oss, sier Eirik Andersen, kommunikasjonsdirektør i Accenture, til digi.no.
Den eneste som svar "ja, litte grann" er Ergogroup.
I Ergogroup er de kjent med praksisen, men de stusser over lengden på begrensningen.
- Det er ikke en vanlig praksis hos oss, men det finnes eksempler på sånne avtaler hos oss. Da er det snakk om større kunder og avtaler med en periode nærmere seks måneder, sier Hilde Merete Solegaard, informasjonsdirektørdirektør, Ergogroup, til digi.no.
Men hun understreker at dette ikke holdes skjult for de ansatte.
- Det er ikke nødvendigvis leverandørene som starter det, kundene kan også kreve det, sier Solegaard, til digi.no.
Konsulentselskapet Capgemini har en klausul, men den er kjent for de ansatte:- Hvis man går til en direkte konkurrent, kan vi pålegge at man ikke begynner å jobbe for samme kunde, men dette er nok ganske vanlig, mener Ivar Spydevold, markeds- og kommunikasjonssjef i Capgemini Norge.
- Det har vært tilfeller hvor ledere som har sagt opp har fått karantene, men denne har vært betalt, forteller Spydvold. Det samme svarer kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge - de har i sine kontrakter en mulighet til å pålegge ledere en seks måneders betalt ferie.
Heller ikke Microsoft, der mange av de ansatte driver med eksternt konsulentarbeid, gjør som WM-data.
- Microsoft stiller ikke krav til kundene våre om ikke å ansette Microsoft konsulenter som har jobbet for dem. Våre konsulenter står naturligvis fritt til å jobbe der de vil. Vi tror imidlertid Microsoft er en attraktiv arbeidsplass og at de fleste velger å bli hos oss, forteller Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge til digi.no.
Microsofts har dog en sovende paragraf i sin ansettelesavtale om karantene for sine ledere, men den har ikke vært brukt og lederen ville uansett fått full lønn i karantenetiden, forteller Solberg.
Heller ikke hos driftsgiganten EDB skal det eksistere klausuler som binder de ansatte jobbvalg i fremtiden.
