I august 2022 kom Microsoft med en sikkerhetsoppdatering som retter en sårbarhet (CVE-2022-34689) som finnes i eldre versjoner av Windows CryptoAPI, et grunnleggende kryptobibliotek i Windows. Det benyttes av mange applikasjoner.
Til tross for at sikkerhetsfiksen var inkludert i august-oppdateringen, ble den ikke gjort kjent før to måneder senere.
Sårbarheten gjør det relativt enkelt for en angriper å forfalske identiteten sin ved å manipulere et eksisterende, offentlig x.509-sertifikat. Dette kan for eksempel brukes til å signere ondsinnet kode med et tilsynelatende legitimt sertifikat, eller til å dekryptere krypterte data, inkludert «man-in-the-middle»-angrep mot krypterte nettverksforbindelser av ulike slag.
Microsoft oppgir at selskapet fikk vite om sårbarheten av National Cyber Security Centre (NCSC) og National Security Agency (NSA). Sårbarheten ble gitt en CVSS-score på 7,5, altså et stykke unna den mest kritiske verdien, 10,0. Den er likevel karakterisert av Microsoft som kritisk.
Denne skadevaren skjuler seg i pikslene til bildefiler
Installert av under én prosent
Nå, flere måneder senere, har infrastrukturtilbyderen Akamai sett nærmere på den aktuelle sårbarheten. I tillegg til å fortelle at sårbarheten skyldes bruk av den usikre hashing-algoritmen MD5, har Akamai utviklet et konseptbevis på angrepskode som utnytter sårbarheten, i tillegg å registrere utbredelsen av internett-eksponerte servere hvor sikkerhetsoppdateringen fra august ikke har blitt installert.
– Vi fant ut at færre enn én prosent av de synlige enhetene i datasentrene er patchet, noe som betyr at resten er ubeskyttet mot utnyttelse av denne sårbarheten, skriver Akamai.
I konseptbeviset selskapet har utviklet, er det brukt en eldre utgave av Google Chrome (v48), som tar i bruk den sårbare utgaven av CryptoAPI i Windows. Nyere utgaver av Chrome er ikke berørt. Dette er ikke den mest aktuelle programvaren å bruke i dag, men sikkerhetsforskerne hos Akamai skriver at finnes mye annen kode som benytter CryptoAPI.
Mellomlagres av klienten
Det konseptbeviset handler om, er at man greier å narre for eksempel en nettleser (som benytter Windows CryptoAPI) til å koble seg til en «man-in-the-middle»-server, som er satt opp til å late som at den er nettstedet nettleserbrukeren ønsker å besøke. Den ondsinnede serveren sender da en etterlignet versjon av det legitime nettstedsertifikatet til nettstedet, til nettleseren. Derfra blir det etterlignede sertifikatet sendt til CryptoAPI, hvor det prosesseres, før det mellomlagres i minnet til brukerens PC.
I dette mellomlageret lagres sertifikatet ved å bruke en del av det digitale MD5-fingeravtrykket til sertifikatdataene som indeks. Men på grunn av svakhetene i MD5, som ikke kan garantere to ulike sertifikater kan ha samme, digitale fingeravtrykk. Dette kalles for kollisjoner og er årsaken til at det har blitt frarådet å bruke MD5 sikkerhetsøyemed siden 2009.
Sørger for kollisjoner
Det er nettopp dette som gjøres med det etterlignede sertifikatet. Det genereres på «man-in-the-middle»-serveren slik at det har samme MD5-indeks i mellomlageret som det ekte sertifikatet. Dermed vil nettleseren stole på dette sertifikatet og ikke be om et nytt fra nettstedet. Dette kan utnyttes av «man-in-the-middle»-serveren til å levere falskt innhold til nettleseren.
Akamai beskriver resten av angrepsteknikken i stor detalj på denne siden.
Selv om det ikke er å relevant å bruke en nettleser på en server, så kan det være annen programvare på serveren som fungerer som klient i kommunikasjonen med andre servere via for eksempel HTTPS, og som benytter CryptoAPI. Akamai har ikke identifisert slik programvare ennå, men for å være på den sikre siden, bør serveradministratorer og andre sørge for at den nevnte sikkerhetsoppdateringen blir installert så raskt som mulig.
Washington Post: Kinesiske hackere har avlyttet telefonsamtalene til amerikanske politikere
