Søndag 7. september var det ti år siden to studenter ved Stanford University fikk godkjent sin søknad om å registrere et selskap under navnet Google Incorporated.
Larry Page og Sergey Brin hadde samarbeid siden januar 1996 om en søkemotor de kalte for BackRub. To ting var spesielle med dette prosjektet: Søkemotoren skulle rangere treffene blant annet etter hva slags lenker de mottok fra andre nettsteder. Den skulle ikke kjøres på avanserte servere, men på et nettverk av billige pc-er.
I løpet av 1997 gikk ryktet om en revolusjonerende nyvinning innen nettsøk. Page og Brin skjønte at det de arbeidet med hadde et visst kommersielt potensial. De blakket seg på å kjøpe en terabyte med disker og installerte sitt første datasenter på hybelen på Page. Brin opprettet et kontor, og de to begynte å lete etter partnere som kunne lisensiere teknologien.
Yahoo-gründer David Filo ga dem det råd at de burde opprette et eget selskap i stedet for å satse på å lisensiere sin teknologi.
De laget en forretningsplan, men bestemte seg for å vente med selve selskapet til de hadde funnet en investor. De viste systemet sitt til legendariske og tidspressede Andy Bechtolsheim, en av gründerne bak Sun.
– I stedet for å diskutere alle slags detaljer, kan jeg ikke bare skrive ut en sjekk, sa Bechtolsheim.
Sjekken var på 100 000 dollar, og var stilet til Google Inc.
Det tvang Page og Brin til å opprette selskapet, rett og slett for å kunne innløse pengene.
Dotcom-feberen som rådde i 1998 hjalp ikke Page og Brin stort. Men gjennom venner, bekjente og familie fikk de til slutt en startkapital på én million dollar. De rekrutterte sin første ansatt, Craig Silverstein – i dag teknologisjef i Google – og flyttet driften til en garasje i Menlo Park.
Innen desember var Google oppført på listen til PC Magazine over verdens 100 beste nettsteder.
I 1999 vanket det enda mer oppmerksomhet: 25 millioner dollar i ny kapital og en oppføring på listen til Time Magazine over verdens ti beste kyberteknologiselskaper.
Annonser og lisensiering av søkemotoren til bedriftskunder var de tidlige inntektskildene til Google. I løpet av 2000 ble annonsesatsingen utvidet med nøkkelordbaserte annonser, det vil si at selskaper kunne betale for nøkkelord slik at annonsene ble vist når det ble søkt på nettopp disse ordene. Denne satsingen munnet etter hvert ut i ordningen AdWords.
I 2001 passerte Google en viktig milepæl: Driften begynte å gå med overskudd.
For å sikre at det skulle fortsette slik, ble IT-veteranen Eric Schmidt, tidligere toppsjef i Novell og teknologisjef i Sun, ansatt som administrerende direktør.
En interessant nyvinning kom i 2002: Google la ut sine programmeringsgrensesnitt, slik at tredjepart kunne utvikle applikasjoner med direkte tilgang til Googles egne tjenester.
I 2003 fikk Google enda et bein å stå på, gjennom AdSense, en ordning som leverer annonser til et nettsted basert på nettstedets eget innhold.
19. august 2004 kom et avgjørende gjennombrudd: Google ble notert på Nasdaq-børsen. Søkeraketten ble børsrakett.
Sammenlikningen med Microsoft er interessant.
Da Microsoft fylte ti år i 1985, var overskuddet 24 millioner dollar av en omsetning på 140 millioner dollar.
De siste fire kvartalene har Google hatt et resultat på 4,85 milliarder dollar, av en omsetning på 19,6 milliarder dollar.
I dag har 33 år gamle Microsoft en årsomsetning på 60,4 milliarder dollar og et overskudd på 17,6 milliarder dollar. Mens Microsoft har i underkant av 90 000 ansatte, er det i underkant av 20 000 som arbeider for Google. Målt per ansatt er Googles årsomsetning 1 million dollar, mot 672 000 dollar for Microsoft.
Microsoft er fortsatt suverent størst også i markedsverdi, med 241 milliarder dollar mot 142 milliarder dollar for Google. Utenom Microsoft er det bare to teknologiselskaper som er verdt mer enn Google: IBM og Apple.
Google lever i dag nesten utelukkende av annonseinntekter.
Annonser preger alle deres tjenester, ikke bare den grunnleggende søketjenesten, men også alle de øvrige webbaserte tjenestene som formidles til alt fra PC-er til mobiltelefoner: e-post, kart, nytteprogramvare og så videre.
De er i ferd med å legge et grunnlag for å kunne tilby både enkeltbrukere og bedrifter webbaserte tjenester som kan ta seg av en lang rekke ønsker og behov.
Ikke alt Google har tatt i er blitt til gull. Men ut fra erfaringene hittil, er man fristet til å legge til et aldri så lite «ennå».
