Fredag holdt fornyingsminister Rigmor Aasrud et såkalt samrådsmøte, med innspill fra store deler av bredbåndsbransjen. På agendaen: hva slags bredbåndspolitikk skal regjeringen føre fremover?
Nesten hele den norske befolkningen har nå et bredbåndstilbud. Men hvor bredt skal båndet være? Alle vet at behovene øker.
Telenor, Netcom, Lyse og mange andre aktører var til stede, inkludert bransjeorganisasjoner som Abelia og IKT-Norge.
- Markedet har bidratt sterkt med å få til det vi har fått til i Norge. EU har en digital agenda med spenstige mål om bredbåndsdekingen fremover. 30 megabit innen år 2020 er spenstig når vi snakker om en region som mangler strøm i store områder, åpnet Aasrud.
I Soria Moria-erklæringen har regjeringen sagt at befolkningen skal tilbys bredbånd med tilstrekkelig kapasitet. Men hva betyr det?
IT-minister var selv vag og ville ikke tallfeste norske bredsbåndsmål. «Er det målet som er viktig eller det at vi leverer som er viktig, spurte hun retorisk.»
- Vi vet vi trenger mer kapasitet enn det vi har nå, sa statsråden.
Aasrud var imidlertid klar på at kapasiteten skal opp fra regjeringens sist tallfestede målsetning på 640 kilobit/s, en hastighet man trygt kan si er utgått på dato. Landsgjennomsnittet for installert bredbånd i norske hjem ligger dessuten allerede rundt ti ganger høyere enn dette.
Ønsker bedre rammebetingelser
Det er ikke subsidier bransjen trenger for å øke kapasiteten, eller å tilby raskere linjer til flere husstander. Snarere ønsker de at myndighetene legger forholdene bedre til rette for utrulling.
- Vi har ikke tro på subsidier. Med gode rammebetingelser løser markedet dette selv, sa investeringsdirektør Nils Arne Bakke fra Lyse fiberinvest.
- Vi må få et fornuftig og forutsigbart fremføringsregime. Det offentlige vil være tjent med en mer samlet bredbåndspolitikk og tettere samhandling mellom departementene, mente Telenor Norge-direktør Ragnar Kårhus.
Bransjeaktørene advarte blant annet mot nye graveforskrifter, som kan gjøre utbyggingen langt dyrere. IKT Norge har også tidligere sagt de frykter dette kan føre til full stopp i utrullingen av fiber.
- Byer som Oslo, Drammen og Trondheim lager strenge regler for fremføring. Det går på graving og hvor man kan sette opp basestasjoner. Hele mangfoldet av denne typen rammevilkår er det offentliges viktigste bidrag til den videre bredbåndsutviklingen, sa Hallstein Bjercke, direktør for myndighetskontakt i IKT-Norge.
Nettnøytralitet
Tidligere samme uken ble det kjent at Telenor vil bryte ned nettnøytraliteten ved å innføre en avgift der innholdsprodusenter som VG, Youtube eller NRK må betale for å levere nettvideo av «god kvalitet» til kundene deres.
- Alle aktørene ser en voldsom trafikkøkning. Utfordringen vår er hovedveinettet vårt. Vi må bygge enorme motorveier for å ta unna trafikken fremover, sa Telenor-sjef Kårhus.
Aasrud sier hun er for nettnøytralitet, men temaet ble i liten grad behandlet under fredagens møte. Så var heller ikke innholdsprodusentene representert ved bordet, denne gangen. Statsråden virket imidlertid positiv til å invitere nettopp dem ved en senere anledning.
- Jeg mener det er viktig at vi har nettnøytralitet. Det tror jeg er helt grunnleggende i det offentliges tilnærming til nettbruk, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud til digi.no etter møtet.
Aasrud har registrert utspillet fra Telenor. Noen konkrete planer eller tiltak i den ene aller andre retningen har hun likevel ikke.
- Dette sier meg at vi har noen utfordringer som det er viktig at vi får diskutert med bransjen nå i tiden fremover.
- Kan det bli aktuelt å regulere Telenors avgiftsiver overfor innholdsprodusentene? Kan nettnøytralitet bli del av et formelt regelverk, og ikke bare et løst prinsipp som nå?
- Det har vi ikke diskutert, sier fornyingsministeren til digi.no.
Les også:
- [16.02.2011] Telenor taler med to tunger
- [11.02.2011] - Skal ikke strupe nettet
- [04.02.2011] Nettnøytralitet dreier seg om forretningsmodell
