Han viser til forslagene fra Nexia og Preview , som innebærer at man kunne utnytte noe av kapasiteten i de eksisterende telenettene. Det har blant annet blitt foreslått å sette egne basestasjoner på utrykningskjøretøyene, samt å ta i bruk Walkie-Talkie-funksjoner på mobiltelefoner.
Lyngstøl mener imidlertid at disse løsningene ikke vil egne seg for nødetatene. Han peker på at nødetatene vil ha behov for ulike funksjonaliteter som disse forslagene ikke tilfredsstiller tilstrekkelig, ifølge Lyngstøl. Det innebærer funksjonaliteter innen nødssituasjoner, radiodekning og dataoverføring. Nødetatene ønsker muligheter til å kommunisere effektivt innad i etaten, men også på tvers av flere etater.
For eksempel vil det på et skadested være behov for å kunne gi hurtig beskjed til alle involverte. Med dagens analoge løsninger vil slik kommunikasjon gå en del tregere. De alternative ”billige” løsningene vil ikke kunne tilfredsstille kravene, ifølge Lyngstøl. I tillegg kan det være behov for å overføre for eksempel kart og annen datainformasjon på en hurtig måte gjennom et digitalt nett, forteller han.
Det er flere ulike typer nett som vurderes, og disse har alle ulike fortrinn som gjør dem forskjellige. Den vanligste teknologien i Europa i dag er såkalte TETRA-nett og Tetrapol-nett. Disse sørger for høy grad av nød-funksjonalitet og radiodekning, mens CDMA-nett sørger for flere data-funksjonaliteter. Uansett vil ikke Lyngstøl legge føringer for hvilke teknologiske løsninger som eventuelt skal velges. Han forteller at Nødnett-prosjektet legger opp til en teknologi-nøytral anbudskonkurranse, som skal sørge for at markedsaktørene skal konkurrere om den beste løsningen.
- Vi ønsker å legge opp til at staten skal få størst mulig valgfrihet gjennom å sørge for at flest mulig aktører kommer på banen. Derfor vil vi ikke legge føringer for hvilken teknologi som skal brukes, men stiller visse krav til hvilke kriterier denne teknologien må kunne oppfylle, sier Lyngstøl.
Det er allerede gjennomført et pilot-prosjekt på med TETRA-nett i Norge. Det ble gjennomført i Trondheim i en avgrenset periode frem til i fjor sommer, og omfattet alle nødetatene i området. Systemet ble blant annet brukt under den store bybrannen i Trondheim sentrum i fjor. Ifølge Lyngstøl uttalte skadestedslederen at ”for første gang var det ingen problemer med kommunikasjonen på skadestedet”. Det hindret imidlertid ikke at et helt kvartal i Trondheim sentrum brant ned til grunnen.