Nordmenns lyst på mer elektronikk har stoppet opp litt i første halvår, kan Stiftelsen Elektronikkbransjen melde. Volumet, det vil si antallet ulike dingser vi skaffet oss gikk ned med 6 prosent.
Trist, som det sikkert var for importører og butikker, ble bildet likevel litt kompensert av at vi kjøper stadig dyrere produkter. Verdien av omsetningen gikk bare ned tre prosent.
– Det er normalt at den største delen av elektronikkbransjens omsetning skjer i andre halvår, så hvordan tallene blir for hele året er vanskelig å si noe om. Mange venter nok med å kjøpe til black friday, som er blitt veldig stort de siste årene, og til oppkjøringen til jul hvor det er mange gode tilbud, sier administrerende direktør i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan Røsholm.
Mobil sliter
Det norske folks trang til å holde seg med ny mobil har bremset litt, ifølge de ferske tallene.
Vi er kanskje mer fornøyd med den vi har enn før. Det er også en internasjonal trend at smarttelefonsalget har begynt å peke nedover. I første halvår falt mobilsalget her på berget 11 prosent i antall i forhold til samme periode i fjor. Men med stadig flere toppmodeller over 10 000 kroner, og mange må jo ha slike, så falt verdien bare med seks prosent.
TV lyser opp
TV-salget er et bokstavelig talt et lyspunkt i mørket, og det økte tre prosent i volum.
– Vi fortsetter å kjøpe større TV-er. 55 tommer har de siste to årene vært folke-TV-en, men i første halvår ser vi perioder hvor 65 tommer selger mest, sier kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen, Marte Ottemo.
55 tommer sto for 33 prosent av markedet i første halvår, mens 65-tommerne går fra 17 til 22 prosent markedsandel. De aller største TV-ene, 75 tommer og oppover, tar en større del av kaken og stiger fra tre til 4,5 prosent av det norske markedet. Elektronikkbransjen har også tall for skjermoppløsning. De viser at 92 prosent av alle solgte TV-er hadde 4K-oppløsning. Det er kanskje ikke så rart, for man skal lete litt for å finne en med bare HD i dag.
Smart
Nå vokser kategorien «smartutstyr» igjen, godt hjulpet av digitale assistenter basert på Google Home og Amazon Alexa. Ulike høyttalere med slike funksjoner har skutt i været.
– Ifølge bransjen er trenden nå at vi gjerne vil ha smarthøyttaleren også med skjerm, og salget av denne type produkter stiger mest, sier Ottemo.
Smartklokker fortsetter å øke litt fra 355.000 til 360.000 enheter, mens de enklere smartarmbåndene øker fra 360.000 til 440.000.
– Salget fordeler seg likt mellom menn og kvinner, mens det er aldersgruppen 30-39 år hvor flest har gått til anskaffelse av smartutstyr, sier Ottemo.
Lyd
En av de kategoriene som virkelig har gitt butikkene fart i omsetningen de siste årene er hodetelefoner. Hele 15 prosent av oss sier til Elektronikkbransjen at de har kjøpt en eller flere slike i første halvår, og da er ikke øreplugger regnet med.
Nye støykansellerende modeller har nok vært en stor driver for lysten på ny hodepynt, for 17 prosent av de som ble solgt kostet mer enn 3000 kroner og de mellom 1000 og 3000 kroner øker også kraftig.
DAB
Etter noen ganske intense år har salget av radioer flatet ut. Ett og et halvt år etter at FM-nettet ble stengt har de fleste kjøpt seg DAB+ radio, og nå er salget tilbake til nivået det var for FM for flere år siden.
Kamerasalget fortsetter å stupe
Et tilbakevendende mørkt kapittel i bransjen er kamerasalget. Stadig færre av oss ser noen grunn til å bruke noe annet enn mobilkameraet.
Det gjorde at salget av kameraer var 28 prosent lavere i dette halvåret enn i fjorårets, noe som utgjorde 14 prosent i verdi. Salget av speilrefleks sank voldsomt, mens de speilløse variantene faktisk viste en liten vekst.
Mikromobilitet
For første gang har man hentet inn tall for den nye kategorien av såkalte mikromobilitetsprodukter som hooverboards, elektriske rullebrett, enhjulinger og elektriske sparkesykler.
Hele 30 000 slike ble solgt og i tillegg kommer de som ble kjøpt over nettet fra utlandet og alle som leies ut i mange byer.
– Mikromobilitet er virkelig i vinden, og vi ser at det er de dyrere produktene, som brukes til å komme seg enten helt til jobb eller til nærmeste kollektivtransport, som øker mest. Bransjen forventer at salget av disse produktene kommer til å øke kraftig. Vi ønsker å samle de som importerer og utforme en samlet innstilling til de reguleringer vi venter myndighetene kommer med, sier Røsholm.
