Point-Topic, et analyseselskap som har spesialisert seg på bredbåndsmarkedet, kom denne uken med en rapport om bredbåndsdekningen i 29 ulike, europeiske land, for å se hvordan de ulike landene ligger an i forhold til målene i EUs digitale agenda. To av målene er at alle husstander i EU skal kunne få grunnleggende bredbånd (144 kbit/s) innen 2013 og det som kalles for «superraskt» bredbånd, 30 megabit per sekund eller bedre, innen 2020. I rapporten kalles dette også for NGA – Next Generation Access.
Rapporten er bestilt av Directorate General for Information Society and Media (DG INFSO) (nå DG Connect).
– Den undersøkelsen gir oss den beste oversikten til nå om hvor det er behov for å gjøre noe med bredbåndsdekningen, sier Neelie Kroes, EU-kommisæren med ansvaret for den digitale agendaen, i en pressemelding.
– Den vil bidra til å rettlede avgjørelsene om hvor EU-midler og private penger kan investeres for å tilby beste mulig gevinst på lang sikt for skattebetaler og investorer, slik som pensjonsfond, sier Kroes. Rapporten er basert på tall fra 2011.
Mer enn 200 millioner husstander i EU, 95,7 prosent, har tilgang til grunnleggende bredbånd eller bedre, mens mer enn halvparten – 105 millioner, har mulighet til å få NGA-bredbånd. Disse tallene inkluderer de 27 EU-landene som er med i rapporten, men ikke Island og Norge.
Det er derimot et kraftig skille mellom by og bygd. Riktignok har 78 prosent av de 40 millioner husstandene på landet tilgang grunnleggende bredbånd, men bare 12 prosent har tilgang på NGA-tjenester.
Tallene inkluderer ikke bredbånd via satellitt. Ifølge Point-Topic er det bare fem av landene i undersøkelsen som ikke har hundre prosent dekning for KA-band-satellitter med 2 megabits per sekund i begge retninger, noe som alene bedrar 96,6 prosent dekning i de 29 landene i undersøkelsen.
Teknologi
Den vanligste aksessmetoden er DSL, som 92 prosent av husstandene har tilgang til. Deretter følger bredbånd over tv-kabelen med 42 prosent.
Blant NGA-teknologiene er kabel-bredbåndsteknologien Docsis 3 den mest utbredte. 37 prosent av husstandene har tilgang på dette, altså 88 prosent av alle som tilbys bredbånd via tv-kabelen. DSL-teknologien VDSL tilbys 21 prosent av husstandene, mens bare 12 prosent tilbys fiberaksess (FTTP).
I tillegg til fast bredbånd, kommer mobilt bredbånd. HSPA dekker ifølge rapporten 95 prosent av husstandene og er dermed den mest tilgjengelige teknologien. WiMAX-tilgangen er på under 15 prosent, mens LTE-tilgangen er lavere enn ni prosent.
Kartet nedenfor viser at mens det er områder i Europa hvor alle eller nesten alle husstandene tilbys NGA, så er det også mange områder (National Units for Territorial Statistics – NUTS) hvor det overhodet ikke tilbys så raskt bredbånd, også i Vest-Europa. Ingen områder (fylker) i Norge hører hjemme i den kategorien.
I rapporten står det at til tross for at Norge og Island, de to ikke-EU-landene som er med, er langt mindre tettbebygde enn landene i undersøkelsen sett under ett – og Norge det mest landlige av dem alle, så er utkantstrøkene er bedre utstyrt med bredbånd enn gjennomsnittet for de 29 landene.
Norge
Undersøkelsen viser at mer enn 54 prosent av Norges husstander kunne for NGA-bredbånd ved utgangen av 2011. Dette gir en 18. plass blant landene som er med i undersøkelsen.
I undersøkelsen trekkes det fram at Norge ligger foran det europeiske gjennomsnittet, som trekkes betydelig ned av land som Italia og Hellas, til tross for at Norge har en geografi som ikke akkurat gjør bredbåndsutbyggingen enkel.
To av de mest urbaniserte områdene i Norge, rundt Oslo og Stavanger, har mer enn 65 prosent NGA-dekning. Men samtlige fylker, bortsett fra Sogn og Fjordane, har mer enn 35 prosent dekning. Point-Topic uttrykker litt overraskelse over at det ikke er lengst i nord at dekningen er dårligst i Norge.
Det er kabel-tv-selskapene med Docsis 3-teknologien som i størst grad bidrar til å trekke opp den norske NGA-dekningen. 44 prosent av husstandene har tilgang på dette. Deretter følger VDSL med 27 prosent og fiber med 25 prosent. Men mange utbredelsen av teknologiene overlapper hverandre, slik at det noen steder er mulig å velge mellom alle tre, mens det på andre steder ikke tilbys noen av dem. Men dette er ikke noe som spesielt ved Norge.
Les også:
- [22.10.2012] – Dette krever fiber
- [18.10.2012] Under 2000 husstander mangler bredbåndstilbud
- [25.09.2012] Norge nest best på Internett-bruk
- [28.02.2012] – Norsk internett er som kjerreveier
- [27.04.2009] Super-bredbånd med TV-kabel
