Norge går snart tom for fødselsnummer

Et høringsnotat slår fast at Norge går tom for fødselsnumre, og foreslår at alle erstattes.

Skatteetaten sendte ut en CD med 3,95 millioner fødselsnumre. Selv om den bare gikk til presseredaksjoner, og de alle har leverte den tilbake og lovet å slette alle dataene, så er det mange andre muligheter for å hente ut folks fødselsnumre.

Del

Kommenter

Anders Brenna

7. okt. 2008 - 08:22

Er fødselsnummeret dødt? digi.no stilte spørsmålet etter at Skatteetaten presterte å sende ut en CD med 3,95 millioner fødselsnumre like etter sommeren.

Fødselsnumre på avveie er ikke det eneste problemet. Nummerserien er også laget på en måte som gjør at det ikke blir nok hvis for mange har fødselsdag på samme dag. Det er også et problem at datofeltet bare består av 6 tegn, noe som gjør at andre sifre må brukes til å avgjøre om personen er førdt på 1800-tallet, 1900-tallet eller en gang etter 2000.

Nå kan det bli store endringer. Fornyings- og administrasjonsdepartementet nedsatte en arbeidsgruppe i 2006 for å se på fødselsnumrene. Den ble ledet av avdelingsdirektør Håkon Olderbakk fra Brønnøysundsregistrene, og nå foreligger et høringsnotat fra Finansdepartementet om saken.

– Dagens fødselsnummerserie er i ferd med å bli oppbrukt, og trolig vil man gå tom for nummer i 2039. Så et eller annet må gjøres. Selv mener jeg at en overgang til informasjonsløse identifikatorer, i kombinasjon med andre sikkerhetsmekanismer, vil være det beste, sier Håkon Olderbakk til Dagsavisen.

Med «informasjonsløse identifikatorer» mener han en ny nummerserie hvor det ikke blir mulig å lese ut kjønn eller fødselsdato.

– En ny informasjonsløs identifikator vil være like offentlig som dagens fødselsnummer. I praksis vil det være umulig å holde et slikt nummer hemmelig. Meningen er da også at slike tallkombinasjoner skal brukes som identifikatorer på personer. Men hvis du for eksempel ringer banken din, skal det ikke være nok å oppgi tallene i personidentifikatoren. Noe annet må komme i tillegg, slik som passordsystemer, sier Olderbakk til Dagsavisen.

Selv om han tar til ordet for at norske borgere bør få nye fødselsnumre, presiserer han at fødselsnummeret aldri har ment å være et hemmelig identifikasjonssystem.

– Men misforståelsen om at fødselsnummer er hemmelige må vi komme til livs. Dette er ikke taushetsbelagt informasjon, sier Olderbakk til Dagsavisen.

Et eventuelt bytte av fødselsnumre kan bli en dyr affære. Svært mange datasystemer bruker fødselsnummeret for å identifisere personer, og mange av de bruker oppbygningen i systemet til å hente ut identifikasjon. Dersom de første seks sifrene som i dag brukes til fødselsdato blir byttet ut med en tilfeldig nummerrekke, kan det føre til store omprogrammeringsjobber.

Da digi.no skrev en serie med saker om at forbrukerne bør få muligheten til å ta med seg bankkontonummeret fra en bank til en annen, kom det kraftige innvendinger. Argumentet var at det ville bli uhorvelig dyrt på grunn av logikken i oppbyggingen av bankkontonummeret. Det er ingen grunn til å tro at det eventuelt blir billigere å gjøre noe tilsvarende med alle systemene som bruker fødselsnumre.

Olderbakk påpeker også at det er mulig å bruke de to siste sifrene i fødselsnumrene på en annen måte. De brukes i dag som kontrollsifre, men hvis de brukes til identifisering så vil det være nok fødselsnumre frem til 2199.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold