.png)
Året 2020 skulle ikke bare bli året da verden stoppet opp under koronaepidemien. Det skulle også bli året da rekordmange strømmet til for å melde seg på studier ved universiteter og høgskoler.
Over 150.000 personer har søkt studieplass til høsten, og blant studieretningene med sterkest vekst finner vi studier i IKT-fag, hvor 7126 personer søker seg til 2292 studieplasser. Gapet mellom antall søkere med IKT-fagene som førstevalg og antall studieplasser har aldri vært større.
De store og økende interessen for å ta en IT-utdanning lover godt for et næringsliv som i mange år har hatt et skrikende behov for flere og mer kompetente IT-arbeidere. Men søkertallene til IKT-studiene har steget jevnt og trutt, uten at antall studieplasser har fulgt etter. Næringslivets gjentatte bønner til myndighetene om å opprette flere studieplasser for å rekruttere til en yrkesgruppe som er ekstremt etterspurt i dagens arbeidsmarked, har så langt ikke ført til det krafttaket IT-bransjen har etterlyst.
Må skrinlegge prosjekter
De siste fem årene har IKT-fagene fått 714 nye studieplasser, en vekst på rundt 45 prosent. Det er vel og bra, men står ikke i forhold til den eksplosive veksten i antall søkere. I 2015 hadde 3582 søkere IKT-studier som førstevalg, viser tallene fra Samordna opptak. På fem år er altså antall søkere med fagene som førstevalg doblet.
Det betyr ikke at det ikke er behov for flere IKT-ingeniører, og at man dermed unngår at unge mennesker ikke utdanner seg til en bransje hvor det ikke finnes arbeidsplasser. Tvert imot, Teknisk Ukeblad Medias nettsteder, med Digi.no i spissen, har i flere år gjennom tallrike artikler beskrevet hvordan norske bedrifter rammes av mangelen på ulike former IT-kompetanse.
Selskaper ser seg nødt til å utsette eller skrinlegge digitaliseringsprosjekter, eller omskolere personer fra andre deler av IT-bransjen for å forsøke å dekke behovet, selv om det er behov for disse folkene i de jobbene de allerede har.
Nesten annenhver teknologi- og kunnskapsbedrift har tapt kunder, markedsandeler eller måttet la være å utvide virksomheten som planlagt, viser NHOs kompetansebarometer fra før koronakrisen. Hver femte bedrift oppgir at de har måttet krympe virksomheten sin som følge av at de ikke får ansatt folk med rett kompetanse til oppgavene.
Norske innbyggere går for å være langt framme digitalt i forhold til mange andre land, men Norge står like fullt overfor store og krevende digitaliseringoppgaver i årene som kommer. Disse oppgavene krever kompetente hoder det i dag ikke er åpenbart hvor skal hentes fra.
IT-sikkerhetsbransjen hardest rammet
Ikke minst er kompetansebehovet prekært i IT-sikkerhetsbransjen. At mange bedriftsledere i Norge ikke aner hva slags risiko de tar på vegne av virksomheten, er en bekymring Nasjonal sikkerhetsmyndighet har advart mot i flere år. De årlige rapportene om det digitale risikobildet i Norge tar opp år etter år at norske bedrifter har store forbedringsbehov når det kommer til å tenke på IT-sikkerhet. Arbeidet blir rett og slett ikke prioritert i styringen av mange bedrifter.
Et ferskt eksempel er Cisco, som senest denne uken varsler at de merker en generell "tretthet" hos bedrifter som følge av at IT-sikkerhet har blitt et stadig mer komplekst fagfelt og ondsinnede hackere utvikler mer avanserte metoder. Koronapandemien har gitt et oppsving i henvendelser fra bedriftsledere som lurer på hvordan de skal sikre sårbare data på hjemmekontoret, men det blir et kortvarig blaff, ifølge Christian Heinel, teknisk direktør for Ciscos nordeuropeiske avdeling, som nylig snakket med danske Ingeniøren.
– Det er en midlertidig korona-effekt, som jeg ikke vurderer har noen som helst impact når det her blir dagligdags. Så vil trettheten sette inn igjen.
Ciscos erfaring kan illustrere mangelen på IT-kompetanse i bedrifter. En dedikert IT-sikkerhetsansatt i en mellomstor bedrift vil kanskje ikke løse alle bedriftens sårbarheter, men for at ledelsen skal prioritere IT-sikkerhet trenger virksomheten ansatte med IT-kompetanse som forstår og forklarer risikobildet, og vet hvordan de skal gå fram for å sikre virksomheten, med eller uten hjelp fra eksterne selskaper.
Hvor mange hoder IT-sikkerhetsbransjen vil mangle i framtiden, ble tallfestet av NIFU i 2017: Norge har allerede et underskudd på ansatte med IT-sikkerhetskompetanse, og det vil øke til 4100 hoder i 2030.
I USA preges utviklingen av IT-sikkerhetssjefer som kneler under skyhøyt arbeidspress på grunn av en overveldende mengde oppgaver, og som i snitt gir seg etter bare 26 måneder i yrket, ifølge en rapport fra Nominet. En utvikling som ikke overrasker norske IT-eksperter.
Vil nyutdannede rammes av koronakrisen?
Nyutdannede fra fag som informasjonsteknologi er normalt en svært attraktiv yrkesgruppe, studentene har gjerne jobb før de er ferdig uteksaminert. Men IT-bransjen slipper heller ikke unna ringvirkningene av Koronakrisen. Økonomisk vekst og velstand er avløst av kostnadskutt, og store IT-selskaper som Tietoevry og Capgemini permitterer.
Frykten for at 2020-kullet med nyutdannede IT-ingeniører skal stå uten arbeid er allerede tilstede. På et innspillsmøte til digitaliseringministeren i regi av Abelia tirsdag, uttrykte flere IT-selskaper bekymring for hvordan bransjen skal klare å ta imot de nyutdannede i år.
– Vi får nå 2500 nyutdannede i år, neste år og året etter. Alle på dette møtet ville konkurrert om disse for ett år siden, sa Tietoevrys administrerende partner, Kristian Pedersen.
Arne Norheim i Webstep er også bekymret, og mener som Pedersen, at bransjen og myndighetene nå sammen må finne ut av hvordan de skal klare å ta vare på de nyutdannede. Det er det lett å være enig i. Samtidig tror ikke Norheim at mangel på jobb for nyutdannede blir et langvarig problem i IT-bransjen.
– Selv om det er en viss ledighet så langt, vil vi sannsynligvis mangle kapasitet i Norge igjen når etterspørselen tar seg opp igjen, sa Norheim til digitaliseringsminister Linda Helleland.
Riktig tidspunkt
Det er ikke sikkert løsningen på mangelen på IT-kompetanse er en egen krisepakke for IT-studier. Det er mange næringer som med rette ønsker seg flere studieplasser for å løse problemet med manglende arbeidskraft. IT-sektoren står likevel i en særstilling. Digitaliseringen av Norge griper inn i de fleste sektorer, og vi står overfor store digitaliseringsoppgaver i årene som kommer.
I denne konteksten virker det uforståelig at myndighetene ikke allerede har sørget for å øke antall studieplasser for IKT-fag i raskere tempo. De ferske tallene fra Samordna opptak, kombinert med de store digitaliseringsoppgavene Norge står overfor i årene som kommer, viser at timingen for en økning av antall studieplasser som monner vil være mer riktig enn noengang.
