(Administrerende direktør Arild Haraldsen i NorStella bidrar jevnlig med kommentarartikler i digi.no)
Så har det skjedd igjen. Internasjonale undersøkelser om Norges «e-modenhet» viser at vi har tapt terreng i forhold til andre land. Det er imidlertid spørsmål om slike undersøkelser heller tildekker enn avdekker realitetene.
IDC kunne forleden meddele at vi raste nedover på listene over land som tok i bruk IT, langt etter våre skandinaviske naboer. 1. desember uke kunne imidlertid Rambøll Management (E-business Nordic 2004) legge frem en undersøkelse på Innovasjon Norge og Næringsdepartementets e-business seminar. Den fortalte at Norge rykket frem på oversikten over avanserte IT-brukere i Norden i forhold til Sverige og Finland – som vi for ett år siden lå langt bak.
Dermed kunne næringsminister Børge Brende si seg tilfreds med utviklingen. Så får bare vi – og Børge Brende – vente til Accenture, Gartner og OECD kommer med sine statistikker. De vil garantert kunne fremvise tall til glede og skuffelse i dette «verdensmesterskap» i «e-modenhet».
Slike «e-modenhets»-oversikter er blitt en storindustri i seg selv, og politikere, interesseorganisasjoner og presse kaster seg begjærlig over dem, og utnytter dem for hva de er verdt uansett om de viser stigende eller fallende tendens.
Slike statistikker er farlige. Det er et spørsmål om de egentlig forteller så mye. Men viktigst er dette: De tilslører mer enn de avslører.
Jeg skal her bare ta for meg ett eksempel: Det konstateres i de fleste undersøkelser at «manglende IT-kompetanse, særlig i små og mellomstore bedrifter, er den største hindringen for effektiv bruk av IT». Utsagnet er grensende til å være helt meningsløst, og i beste fall misvisende.
Andre undersøkelser peker på helt andre hindringer. La meg ta to eksempler:
Manglende endringskompetanse
Det foregår for tiden et interessant forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd om «Den papirløse oljeplattform». Formålet er å se hvilken betydning digitalisert informasjon, basert på internasjonale, åpne standarder gjennom hele verdikjeden, har. Kan dette gi bedriftene lavere kostnader, samt bidra til større konkurransekraft?
Oljesektoren består som kjent av store, internasjonalt orienterte bedrifter som Statoil, Hydro, Kværner og så videre, som alle har meget høy kompetanse i sin alminnelighet, meget høy IT-kompetanse, er storbrukere av IT, og har meget beslutningsorienterte ledergrupper med høy fokus på IT som virkemiddel for kostnadseffektivisering og økt konkurransekraft.
De skulle derfor ha alle forutsetninger for utstrakt og effektiv bruk av IT.
Man foretok to sammenlignende undersøkelser på to konkrete utbyggingsprosjekter. Litt enkelt sagt: Den ene hadde brukt IT tvers gjennom hele verdikjeden. Den andre hadde stort innslag av tradisjonell papirbasert informasjonsflyt. Resultat: Det var den papirbaserte informasjonsoverføringen som var mest effektiv.
Hva sier dette? At IT bare er tull, og langt mindre effektivt enn den gamle måten å drive ting på? At aktørene har liten forståelse og kunnskap om IT og dets betydning? Nei, det sier at bruk av IT tvers igjennom en hel verdikjede bestående av selvstendige aktører, forutsetter en annerledes samhandling mellom aktørene. Arbeidsprosesser, samhandlingsmønstre og beslutningsstrukturer endres. Det er ikke manglende IT-kompetanse det skorter på. Det er organisatoriske og forretningsmessige motkrefter som gjør at gevinstpotensialet ved bruk av IT ikke utnyttes godt nok.
Den største hindringen er derfor ikke manglende IT-kompetanse, men manglende endringskompetanse.
Manglende integrasjon mellom ulike IT-systemer
Dette er et eksempel fra store bedrifter. Hva med de små og mellomstore bedriftene som tross alt utgjør hovedtyngden av bedriftsmarkedet her i landet? Hva er den viktigste utfordringen der? Er det kanskje manglende IT-kompetanse?
En undersøkelse som Bo Hjort Christensen ved BI har gjort, viser at det er stor forskjell på SMB-bedrifter og store bedrifter. Forskjellen ligger riktignok i at SMB-bedriftene har mer begrenset IT-kompetanse enn store bedrifter (naturlig nok). Men de avgjørende forskjeller er likevel noen andre: For det første er SMB-bedriftenes bruk av IT i hovedsak basert på mindre IT-systemer som må samspille hvis de skal ha full effekt. I tillegg er bedriftenes fokus mer på kostnadseffektivisering enn langsiktig investering. Kort og godt: Det er dagen i morgen og bunnlinjen som er i fokus, mens større bedrifter har større handlingsrom i så henseende. Samtidig har de både bedre råd og mulighet til å investere i teknologisamspill enn mindre bedrifter.
Dette bekreftes også av de BIT-finansierte bransjeprosjekter som har vært kjørt, nemlig at bedriftene i for stor grad må basere seg på enkle systemer med gammel programvare, og med store integrasjonsproblemer. ERP-systemene fungerer ikke godt nok i samspill med ulike fagsystemer og datafangstsystemer. Dette skyldes rett og slett at bedriftene ikke klarer å mobilisere sterk nok kjøpekraft til å tvinge IT-leverandørene til å ta i bruk åpne standarder for integrasjon, og at IT-leverandørene på sin side ikke får stort nok marked til å finansiere en investering i tilpasning til åpne standarder.
Den største hindringen er derfor manglende integrasjon ved bruk av åpne standarder mellom ulike IT-systemer.
Hvordan fjerne de viktigste hindringene?
Som Rambøll-rapporten meget riktig påpeker: Den viktigste driveren for å ta i bruk IT er eksterne faktorer, og den viktigste eksterne faktoren er kundekrav. Det betyr ikke deg og meg som forbrukere, men bedrifter som kunder til andre bedrifter.
Den største effekten av bruk av IT er derfor ikke anvendelsen til «innvortes» behov, selv om det også er viktig, men til elektronisk samhandling basert på åpne og felles standarder, tvers igjennom hele verdikjeden i en bransje eller i et prosjekt. Dette er da også understreket av den OECD-rapporten som ble forelagt moderniseringsminister Morten Andreas Meyer for kort tid siden. Her sies det i klartekst at den største utfordringen er«developing common sector-specific e-business platforms and more sophisticated organisational restructuring and integration to be jointly used by many participants in sector value chains».
OECD-rapporten sier også at BIT-programmet er et vesentlig tiltak for å få dette til:«BIT’s focus on sophisticated use and more complex e-business approaches along sector value chains is important for success».
Dette var da også tema for et arrangement i regi av EU I Roma for noen dager siden. Spørsmålet var «Hvordan øke tilgjengeligheten for e-businessløsninger for SMB-bedrifter?» Svaret var at erfaringene fra det norske BIT-programmet var meget interessante, og burde ære et forbilde for tilsvarende initiativ innenfor EU.
Tidligere har Nutek i Sverige (tilsvarende Innovasjon Norge) stilt samme spørsmål, og kom frem til samme konklusjon. Videnskapsministeriet i Danmark har stilt samme spørsmål og kommet opp med samme svar.
Men her i landet synes det som om Regjeringen vil nedprioritere nettopp BIT-programmet. Hvorfor skal staten komme inn med penger for å løse problemer som bedriftene selv må kunne håndtere, er omkvedet.
Men da har en oversett det fundamentale ved slike virkemidler som BIT-programmet representerer. Pengene brukes ikke i noen stor utstrekning til å kjøpe inn eller lage IT-systemer. Åpne standarder for samhandling og bransjestandarder er der allerede. Det er bare å ta de i bruk. Utfordringen ligger ikke i mangelen på teknologiske løsninger for samhandling eller «manglende IT-kompetanse». Utfordringen ligger i at aktørene i en verdikjede sammen blir enige om hvordan arbeidsprosessene skal endres og harmoniseres for å oppnå den beste nytte av IT.
Som en rekke bedrifter som har deltatt i BIT-programmet – fra reiseliv til handelsnæringen, fra møbelindustrien til fiskeoppdrett – har erfart: Gevinsten kommer når alle aktørene i en verdikjede i fellesskap kan bli enige om hvilke standarder som skal brukes, og hvordan arbeidsprosessene skal endres. Det er noe som ikke den enkelte bedrift kan gjøre alene. Administrerende direktør for Dyreparken i Kristiansand, Reidar Fuglestad understreket på seminaret 1. desember hvor viktig det er med samordning og samarbeid innen bransjer og regioner. Så har da også Dyreparken oppnådd meget ved å gi mye: De går nå i spissen for å samarbeide med andre reiselivsaktører på Sørlandet, slik at løsningene kan bidra til økt verdiskaping i regionen. Når løsningen er ferdig utviklet vil den også være tilgjengelig for bransjen for øvrig.
Tiltak à la BIT-programmet er derfor internasjonalt anerkjent som et viktig virkemiddel for å hjelpe bedriftene til bedre samordning. Det er ikke manglende IT-kompetanse som er hovedproblemet for små og mellomstore bedrifter, det er manglende forståelse for at samarbeid gir hele bransjen økt verdiskapning til fordel for deres kunder.
(Se Nutek: «Hur kan IT-kompetansen øka i små og medelstora foretag», 9. oktober 2004; Videnskapsministeriet: «IT på rette tid og sted – e-business i små og mellomstore virksomheter». oktober 2004; OECD: «ICT Difussion to Business in Norway», oktober 2004. Se også: «Internasjonal anerkjennelse til BIT-programmet».)
Les også:
- [05.09.2005] Frykten for «det digitale jernverk»
- [09.05.2005] Mye å spare med åpne standarder
- [02.05.2005] Åpne standarder i offentlig sektor
- [07.03.2005] Meyer og «Service Oriented Architecture» (SOA)
- [25.02.2002] Om e-handel og verdiskapning
- [02.03.2001] Del 2: Er ikke netthandel liv laga?
- [19.02.2001] Er ikke netthandel liv laga?
