Det kan kanskje virke litt rart å si dette når arbeidsløsheten igjen har passert 70.000, men den største utfordringen Norge har i årene som kommer er å få tak i nok kvalifisert arbeidskraft, skriver Paul Chaffey i en kommentar i Dagsavisen.
Chaffey er sjef for Abelia i NHO som har 710 medlemmer. Måler man i antall årsverk er halvparten ansatt i it-bedrifter. Resten er kunnskapsbedrifter innen forskning, undervisning og kreative yrker som design og innovasjon.
I kommentaren peker han på viktigheten av å ruste opp kunnskapsnæringen som igjen skaper innovasjon og vekst.
Selv om også it-næringen nå har 1.065 ledige som er nesten 50 prosent flere it-ledige målt mot samme periode i fjor, utfordrer Chaffey.
Hvorfor må vi egentlig skaffe mange flere kloke hoder til ikt-, konsulent- og designbedrifter når ledigheten er på vei opp spør han og gir samtidig svaret:
Vi må klare å skille mellom ledighet på kort sikt og de langsiktige utfordringene vi har når det gjelder nok kvalifisert arbeidskraft.
Det er de kunnskapsbaserte delene av arbeidslivet som er best rustet til å komme styrket ut av både denne og fremtidige kriser.
«Innovative bedrifter der de ansatte har høy kompetanse og mye utdanning er bedre til å omstille seg og bedre i stand til å tåle et norsk kostnadsnivå fordi omstillingsevnen og innovasjonen gjør det vanskeligere å kopiere det de gjør. I Norge har vi en rekke kunnskapsbaserte og høyt spesialiserte nisjebedrifter som er gode nok til å konkurrere globalt innenfor alle mulige næringer. Det er slike bedrifter som skal gjøre at vi kommer styrket ut av krisen».
Finanskrisen rammer enkelte næringer hardt, og i både byggenæringen og i industrien er arbeidsledigheten mer enn fordoblet siden mars i fjor. Ledigheten skal videre opp i månedene som kommer. Virksomheter som leverer kunnskapstjenester til store norske eksportnæringer som metallindustri, olje, shipping og sjømat blir også hardt rammet.
Offentlig sektor er en kunnskapsintensiv sektor som konkurrerer om arbeidskraften med private kunnskapsbedrifter. Universiteter, høyskoler og sykehus er særlig kunnskapsintensive deler av arbeidslivet som vil trenge mange flere kloke hoder i årene som kommer. De konkurrerer dessuten med en privat sektor som blir stadig mer opptatt av å ansette unge talenter med mastergrader og doktorgrader.
Den enkelte offentlige virksomhet må rette seg etter arkitekturprinsippene når de utvikler og anskaffer ny ikt. Etater som ber om bevilgninger til store ikt-prosjekter, må i budsjettprosessen vise hvordan de tar hensyn til disse kjørereglene. Dersom virksomhetene uten god grunn avviker fra hovedprinsippene, risikerer forslagene å bli vraket.
Chaffey mener det er viktig å sørge for at dem som mister jobben nå får økt kompetansen sin slik at de kan få nytt arbeid. Det er sløsing med ressurser å la være å investere i kompetanse.
- Og så må vi la være å subsidiere og beskytte bedrifter som ikke er konkurransedyktige. Dette bidrar til å låse inne folk som trengs i nye vekstnæringer. Statens oppgave er ikke å redde ulønnsomme bedrifter, men å bidra til at det produseres nok kloke hoder til å klare både eldrebølge og kunnskapsøkonomi, sier han.
