.jpg){kind=small}
FN ber Norge arrangere Internet Governance Forum (IGF) i 2025 – verdens største møteplass for styring av internett, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
– Norge vil bidra til å sikre et åpent, trygt og fritt internett for alle. I en tid hvor en del land ønsker å innskrenke friheten på internett, er det viktigere enn noen gang at land som Norge bidrar inn i de foraene der rammene blir diskutert og forhandlet. Når Norge nå skal arrangere IGF viser verdenssamfunnet tillit til at Norge kan samle viktige samtaler om internettets videre rolle, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung i en pressemelding.
Internet Governance Forum 2025 blir det største FN-møtet som noen gang er arrangert i Norge.
– Viktigere nå enn noen sinne
I juni 2025 samles flere tusen deltakere fra hele verden til IGF i Norge for å utveksle kunnskap, bygge samarbeid og i felleskap håndtere viktige spørsmål knyttet til utviklingen av internett. IGF har etablert seg som en av de viktigste møteplassene i verden for nettopp dette.
Myndigheter, privat sektor, sivilsamfunn, akademia, tekniske eksperter og internasjonale og mellomstatlige organisasjoner skal i fellesskap diskutere og sette premissene for fremtidens internett, og deltakerne skal markere forumets 20-årsjubileum.
– Et fritt og åpent internett er grunnleggende for demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Internasjonalt samarbeid for å sikre at internett forblir en trygg og inkluderende arena for alle, er viktigere nå enn noen sinne. Dette ønsker Norge å bidra til, sier utenriksminister Espen Barth Eide i meldingen.
Internet Governance Forum går over fem dager med flere hundre ulike foredrag, møter og workshops organisert under nøye utvalgte hovedtemaer. Det er estimert om lag 4000 fysiske deltakere og tilsvarende antall digitale deltakere for Internet Governance Forum 2025. Alle interessenter er invitert til å delta og bidra i forumet, og norske aktører har muligheter til å fremheve norske løsninger og synspunkter.
Det var Norge og Russland som var kandidater til å arrangere møtet.
Allerede penger i statsbudsjettet
I forslaget til statsbudsjett for 2025, er det allerede satt av 120 millioner til å arrangere IGF. Det til tross for at vertsland ikke hadde blitt tildelt da statsbudsjettet ble lagt frem i starten av oktober.
− Den foreslåtte bevilgningen i statsbudsjettet skal sikre et velfungerende og vellykket IGF-arrangement. IGF-konferanser har spesifikke krav fra FN for å sikre kvaliteten på arrangementet, inkludert at konferansen skal være åpen og gratis for alle å delta på, svarte Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på Digis spørsmål om posten den gang og fortsatte:
− Sikkerhet er en høy prioritet når vi ønsker flere ministre og toppledere velkommen til Norge. Som et FN-arrangement på norsk jord, må vi oppfylle FN-kravene til sikkerhet, og en betydelig del av budsjettet er knyttet til dette.
Forsinket avgjørelse
Da IGF-sekretariatet var på befaring i Oslo i mai, sa de at avgjørelsen om vertsland trolig ville bli tatt i løpet av sommeren, etter at sekretariatet hadde vært på sin befaring i Russland i juni.
Avgjørelsen har imidlertid dratt kraftig ut i tid. Da Digi kontaktet IGF-sekretariatet i begynnelsen av oktober, opplyste Deniz Susar, som representerer FNs avdeling for økonomiske og sosiale saker (DESA) i IGF-sekretariatet, at de hadde fått mange henvendelser med spørsmål om når avgjørelsen kom til å tas.
Han forklarte Digi at sekretariatet hadde levert sine rapporter fra Norge og Russland, og at det var opp til FNs generalsekretær å ta avgjørelsen.
Rapportene inneholder bare det Susar kaller «tekniske observasjoner», og ingen vurderinger rundt eventuelle politiske hensyn.
De er det opp til FNs generalsekretær å ta, opplyser Susar i epostutvekslingen med Digi.
Digi har flere ganger kontaktet apparatet rundt FNs generalsekretær for å få svar på hvorfor det har tatt så lang tid for dem å bestemme seg for IGF 2025s vertsland, uten å få svar.
Digitaliseringsdepartementet opplyser til Digi at de ikke har hatt innsyn i de interne prosessene rundt avgjørelsen hos FNs Generalsekretær.
