Norge vil være mer med på EUs GPS-konkurrent

Målet er å kapre kontrakter tilsvarende 2,8 prosent av det samlede budsjettet til Galileo.

Del

27. mai 2008 - 17:19

I en pressemelding fra Nærings- og handelsdepartementet heter det at Norge skal delta i forhandlinger med EU om deltakelse i utbyggings- og driftsfasen av Galileo, EUs kommende system for satellittnavigasjon.

Galileo er et alternativ til det amerikanske systemet GPS, og vil også møte global konkurranse fra systemer som utvikles av hverandre i Kina, Russland og Japan. Galileo var i ferd med å bryte helt sammen i fjor høst på grunn av uoverensstemmelser innen konsortiet som hadde tatt på seg ansvaret for å realisere prosjektet. Det ble berget av et vedtak i EUs ministerråd, der 2,4 milliarder euro ble flyttet fra poster for jordbrukssubsidier og øremerket Galileo.

Det europeiske navigasjonssystemet skal være operativt innen 2013, og vil bestå av 30 satellitter. Den første testsatellitten, Giove-A (bildet) ble skutt opp i desember 2005, og har fungert svært tilfredsstillende. I slutten av april ble den andre testsatellitten, Giove-B, skutt opp. Utbyggingen av den operative delen av Galileo skal være i gang innen utgangen av 2008. I 2010 skal det skytes opp fire operative satellitter.

På de offisielle nettsidene til ESA og EU – se henholdsvis ESA: The future, Galileo og Galileo, European Satellite Navigation System – heter det at Galileo antas å ville koste til sammen 3,4 milliarder euro, tilsvarende rundt 28 milliarder norske kroner. De store industrikontraktene skal være på plass innen utgangen av året.

I meldingen fra departementet beskrives Galileo som et av EUs største industriprosjekter noensinne, og som et sivilt prosjekt som Norge vil ha stort nytte av. Galileo vil få bedre dekning og bedre nøyaktighet i nordlige breddegrader enn GPS har i dag. Ifølge statsråd Dag Terje Andersen vil det få stor betydning for Norge med tanke på forvaltning av fiskeri, sjøtransport og hevdelse av suverenitet.

Det heter videre at Regjeringen, ved statsråd Andersen, «anslår muligheten for direkte leveranser [fra norsk industri] til Galileo til omkring 750 millioner kroner frem til 2027». Det svarer til 2,8 prosent av Galileos offisielle budsjett på 3,4 milliarder euro.

Den Tromsø-baserte bedriften Kongsberg Satellite Services (også kalt KSAT, arvtaker etter Tromsø Satellittstasjon, eid i fellesskap av Norsk Romsenter og Kongsberg Defence and Aerospace) undertegnet i august 2006 en kontrakt om å stå for bakkestasjontjenester for Galileo.

I januar åpnet statsminister Jens Stoltenberg KSATs Galileo-stasjon i Antarktis. Ved den anledningen slo statsministeren fast at Galileo er Europas viktigste romprosjekt, med store muligheter for næringslivet i landene som deltar i prosjektet. Han la til:

– Dette er av stor betydning for EUs opprettholdelse av europeisk samarbeid. Det vil sikre Norge en ledende stilling i årene som kommer.

KSAT betjener Galileo fra TrollSat-stasjonen i Antarktis. (Foto: KSAT)

Norge bidro med ti millioner kroner i Galileos designfase og har forpliktet seg til å bidra med 120 millioner kroner i utviklingsfasen. Oppdrag for 750 millioner kroner kan formodes å gi tilstrekkelig overskudd til at denne investeringen kan betraktes som regningssvarende.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse