En gruppe på fem entusiaster, de fleste av dem med base Norge, har fått internasjonal oppmerksomhet for et prosjekt som egentlig bare er i sin spede begynnelse. Prosjektet kalles for Biocaching og kom i gang under hackatonet Hack4No, som ble arrangert på Hønefoss i juni av Kartverket og Difi.
Dette forteller Bjørn Hjelle, til digi.no. Han er en naturentusiast som til daglig jobber med utvikling av systemer for søk og publisering hos norske Acando.
Kommende mobilaktivitet
Biocaching skal bli et mobilapp for alle som ferdes i naturen. Hensikten er å gjøre det enkelt registrere arter man da kommer over. Dersom man ser et dyr eller en plante og tar bilde at den, vil appen både kunne hjelpe brukeren med å gjenkjenne arten og å gjøre observasjonsdataene, inkludert dato og posisjon, tilgjengelige som åpne data blant annet forskere.
– Det handler om en kombinasjon av teknologi og natur. Vi tror læringseffekten, om arter og områdene de finnes i, vil være den viktigste motivasjonsfaktoren for å bruke appen. Men det er også en spillopplevelse, for å gjøre det hele mer morsomt, sier Hjelle.
I hovedsak går spillopplevelsen ut på å sanke poeng. Foreløpig er tanken at man skal få mer poeng for sjeldne arter enn for vanlig, men Hjelle forteller at prosjektet skal få hjelp fra Sintef til å utarbeide dette.
Identifisering
Men selv om man er så heldig å få tatt et godt bilde av en fin fugl i skogen, så er det langt fra alle som vil være i stand til å identifisere arten. Derfor skal appen etter planen inkludere verktøy som kan hjelpe brukerne med dette. Dette inkluderer funksjonalitet for bildegjenkjenning, men også mulighet til å velge seg gjennom artstaksonomien.
– Dette inkluderer gruppe, familie og lignende, koblet med området man befinner seg og sannsynligheten for å finne arten der. Dette kombinert med søk og verktøy som kan filtrere egenskapene til arten, for eksempel antall bein, forklarer Hjelle.
Blant kildene som tenkes brukt, er Wikipedia, som har artikler om cirka 3000 norske arter. Men planen er også å tilby appen i andre land, på ulike språk, men lokale navn på artene og med ekstra vekst på rødlistene, som varierer fra land til land.
Åpne data
Den mer seriøse hensikten med Biocaching er å sette big data fra naturobservasjonene i system, og å gjøre disse dataene åpne og tilgjengelige for forskere og andre interesserte gjennom Global Biodiversity Information Facility (GBIF). Der kan man blant annet se om observasjoner plutselig oppstår eller tar slutt i ulike områder.
Det finnes tjeneste for registrering av artsobservasjoner fra før, blant annet norske Artsobservasjoner.
– Artsdatabanken har stor suksess med Artsobservasjoner, særlig blant fugleinteresserte, sier Hjelle.
– Jeg liker å tenke på Biocaching som et alternativ med lavere brukerterskel, som vil kunne appellere til andre brukergrupper, for eksempel familier på søndagstur, turgrupper og lignende. Mens Artsobservasjoner er et rapporteringssystem, vil Biocaching vel så mye være laget for at brukere skal lære om artene og med elementer fra spillverdenen, og deling i sosiale medier som virkemidler for å få folk ut i naturen, forteller han.
– Vi tror derfor at Biocaching mer vil utfylle enn konkurrere med Artsobservasjoner.
Internasjonal oppmerksomhet
Noe som tyder på at det er behov og interesse for en app som Biocaching, er all oppmerksomheten det allerede har fått. Under Hack4No møtte Hjelle de fire andre som nå er medlemmer av prosjektet – Alice Polenghi, Albin Larsson, Davide Rapotez og Peter Bremer. Ingen av dem er opprinnelig fra Norge, men bortsett fra svenske Larsson, bor alle her i landet.
Under hackatonet vant Biocaching, som den gang ble kalt for Biopin.it, prisen for beste nytte (samfunnsnytte). Prosjektgruppen vant deretter en avstemning om et reisestipend til Slush-konferansen i Helsinki, hvor gruppen endte opp som én av tre vinnere av Nordic Open Data Challenge.
Tidligere i høst Biocaching-prosjektet valg som én av tre finalister blant 160 prosjektet globalt, til Citizen Science Challenge under Eye on Earth (EoE) Summit 2015. Laget ble invitert til arrangementet i Abu Dhabi og fikk presentere prosjektet for konferansen. Biocaching-laget vant ikke, men fikk likevel mye oppmerksomhet og hederlig omtale, inkludert fra Jacqueline McGlade, sjefsforsker i United Nations Environment Programme, som vist i videoen nedenfor.
Ingen app, foreløpig
Foreløpig er Biocaching fortsatt på idéstadiet. Hjelle forteller til digi.no at dt fortsatt vil gå en stund før appen blir allment tilgjengelig.
– Vi skal på vårparten først gå veien om en funksjonell prototype for et begrenset antall brukere, sier Hjelle. De videre planene er ikke fastlagt ennå.
På spørsmål om hvordan Biocaching skal finansieres, svarer Hjelle at gruppen ser på ulike forretningsmodeller, samt er i samtaler med Innovasjon Norge.
– Vi har fått så gode tilbakemeldinger at vi håper å kunne finne en forretningsmodell som kan skape noen arbeidsplasser.
