Superdatamaskinen Njord ved NTNU ble i dag offisielt gjenåpnet etter å ha gjennomgått en betydelig oppgradering som øker ytelsen med med mer enn 200 prosent.
Da maskinen ble startet for første gang i 2006, hadde den en kapasitet på 7,5 billioner flyttallsoperasjoner i sekundet (TFlops). Det var tilstrekkelig til å gi maskinen en 112. plass på listen over verdens kraftigste datamaskiner. Mye har skjedd på dette området på de tre årene som har gått, og selv om maskinen nå yter 23,5 teraflops, ville den ikke ha oppnådd mer enn en 390. plass på listen som kom ut denne måneden.
Differansen på ytelsen mellom den oppgraderte Njord og maskinen som ligger på 500. plass er likevel ikke større enn 3,45 teraflops, noe som med temmelig stor sikkerhet betyr at Njord er ute av listen igjen når neste versjon kommer i juni 2010.
Nå er nok ikke målet til NTNU at Njord skal være med på denne topplisten, selv om det poengteres i pressemeldingen som IBM har sendt ut. Njord er basert på IBM-teknologi.
I stedet er hensikten med oppgraderingen å alle forskningsinstitusjonene som er
medlemmer av Notur tilgang på mer regnekraft. Blant medlemmene finner man alle landets universiteter, Uninett, Sintef og met.no.
IBM skriver i pressemeldingen at værvarslerne i 2006 kunne gå ned til en kilometers varsling i atmosfæren, fire kilometer på havet, og helt ned i 200 meter på mindre områder, med Njord. Disse operasjonene tok da to timer, mens det tok åtte timer før Njord ble startet opp.
Med utvidelsen av Njord vil Meteorologisk institutt kunne forbedre oppløsningen i sine værmodeller enda mer, slik at de bedre kan beskrive terrenget og få mer nøyaktige værprognoser. Spesielt vil det fokuseres på nedbørsprognose. Det skal også være bedre mulighet til å oppdage polare lavtrykk, som kan føre til alvorlige værhendelser, som lokale, kraftige stormer.
Det viktigste bruksområdene av Njord i de to siste årene, foruten meteorologi, har vært målinger på klimaendringer i Norge og Arktis, kartlegging av oljemetning mellom brønner, numeriske modelleringer av forflytning av sedimenter i innsjøer og elver, utregninger innen strømningsteknikk for Norges Forskningsråd og på konstruksjonsteknikk for Akvaforsk.
Utvidelsen av regnekapasiteten Njord har ikke blitt gjort ved å bytte ut prosessorene med nyere varianter, men i stedet har man oppgradert systemet ved å utstyre det med 127 ekstra noder som tidligere har blitt brukt av uropean Centre for Medium-Range Weather Forecasts (ECNWF). Dette gjør at Njord nå består av 192 IBM p575+-servere som er koblet samme i en klynge med et høyytelses nettverk basert på svitsjer fra IBM. Hver server har 16 prosessorer og kjører Unix-operativsystemet IBM AIX.
Oppgraderingen skal sikre regnebehovene for nye 18 måneder.
I alt veier Njord nå 41 tonn. Hvert kabinett er utstyrt med vannkjølte dører. Overskuddsvarmen brukes til å varme opp realfagsbygget på Gløshaugen.
- Universitetene i Tromsø og Bergen har i dag større regneanlegg enn NTNU, men Njord ivaretar de mest kompliserte oppgavene og de som krever spesielt stor driftspålitelighet. Som nevnt dekker Njord kapasitetsbehovet de neste 18 måneder, og NTNU ser fram til å ta i mot et nytt storanlegg i 2011, sier Tore Jørgensen, koordinator for IKT-forskning på NTNU, i pressemeldingen.
Detaljer om de kraftigere systemene i Bergen og Tromsø finnes på denne siden. Disse ligger henholdsvis på 121. og 192. plass på novemberutgaven av Top 500 Supercomputer Sites.
