Det britiske konsulentselskapet MZA, kjent for sine analyser av bedriftsmarkedet for telefonsentraler, har sammenfattet en vurdering av det norske markedet i årene 2005 til 2007.
Undersøkelsen tar for seg det norske bedriftsmarkedet for kablede telefonsentraler, etter bedriftsstørrelse, teknologi – analoge linjer kontra IP – og etter utstyrsleverandør. Det grunnleggende målet er ikke omsetning, men antall interne linjer som er levert.
Analysen viser at IP-teknologiens apostler ennå ikke har nådd ut til et flertall av brukerne, selv ikke overfor miljøer på over 100 interne linjer som skal fornye sine telefonsentraler.
Holder man såkalte mikrosentraler utenfor (begrenset, per definisjon til tre eksterne og åtte interne linjer) vokste det samlede markedet for kablede telefonsentraler fra 172 000 linjer i 2006 til 193 000 i 2007, tilsvarende 12,2 prosent. Andelen nye linjer som ble solgt til store miljøer – flere enn 100 linjer per installasjon – var 56 prosent i 2006 og 57 prosent i 2007.
Markedet for mikrosentraler holdt seg på konstant på 13 000 linjer i 2006 og 2007, en nedgang fra 15 000 linjer i 2005. I analysen nedenfor, er mikrosentraler holdt utenfor.
Det totale tallet på leverte IP-linjer økte fra 33 000 i 2005 til 50 000 i 2006 og 67 000 i 2007, altså med henholdsvis 51 prosent og 34 prosent.
Andelen av nye IP-linjer som gikk til store miljøer, definert som dem med flere enn 100 interne linjer, økte fra 78 prosent i 2005 til 76 prosent i 2006 og 81 prosent i 2007. I stadig større grad, er det altså store organisasjoner som dominerer markedet for IP-basert bedriftstelefoni. Tallet på leverte linjer til mindre miljøer økte med 65 prosent fra 2005 til 2006. Fra 2006 til 2007, var økningen bare 6,1 prosent.
Det er et stykke igjen før den vedvarende kraftige økningen i antall IP-linjer levert til store miljøer fører til at IP er i flertall i forhold til det totale tallet på nye bedriftsinterne linjer. Andelen analoge linjer var 80 prosent i 2005, 71 prosent i 2006 og 65 prosent i 2007.
Nærmere to av tre nye interne telefonlinjer i norske bedrifter er med andre ord fortsatt analoge.
I mindre miljøer, økte faktisk andelen analoge linjer, fra 84 prosent i 2006 til 85 prosent i 2007.
Selv der hvor IP-telefoni har størst gjennomslag, altså i store miljøer, ble det levert like mange nye analoge linjer som nye IP-linjer i 2007. MZA framstiller utviklingen slik:
Når det gjelder utstyrsleverandører, er det få som når opp til rundt ti prosent markedsandel. Alcatel-Lucent leder, mens NEC meldte seg inn i konkurransen i fjor. Denne grafen viser det samlede bildet for 2006 og 2007, uavhengig av teknologi:
Cisco, som har vakt oppsikt for sin store satsing på IP-telefoni, har altså ikke oppnådd mer enn 12 prosent av det samlede markedet.
Overfor mindre miljøer, er Cisco redusert til en markedsandel på 3 prosent i 2007, men Alcatel-Lucent har 33 prosent, NEC 20 prosent, Ericsson 10 prosent, Aastra 10 prosent, LG-Nortel 9 prosent, og Siemens 4 prosent.
Overfor store miljøer har Cisco en markedsandel på 19 prosent. De tre store og tradisjonelle leverandørene deler stort sett resten mellom seg, og alle er større enn Cisco: Nortel har 27 prosent, Alcatel-Lucent 26 prosent og Ericsson 21 prosent. Den viktigste bevegelsen fra 2006 til 2007 var at Alcatel-Lucent økte med fire prosentpoeng, mens Ericsson gikk fem prosentpoeng tilbake.
Innen leveranser av IP-linjer, uavhengig av kundestørrelse, viser denne grafen en interessant utvikling fra 2006 til 2007:
Ifølge MZA tar altså både Nortel og Alcatel-Lucent, to tradisjonelle teleutstyrsleverandører, markeder fra Cisco innen bedriftsintern IP-telefoni.
Fordelt på kundetype, altså henholdsvis mindre og store miljøer, ser leverandørfordelingen slik i 2006 og 2007:
Overfor de mindre miljøene, forsterker Alcatel-Lucent sitt forsprang på Cisco, mens overfor de mindre taper Cisco markedsandeler, og Nortel og Alcatel-Lucent går fram.
