FORNEBU (digi.no): Veritas Technologies Corporation, Symantecs virksomhet for informasjonsforvaltning – som er i ferd med å bli skilt ut som et separat selskap – har spurt 1475 mellomstore bedrifter i 14 land i EMEA-regionen (Europa, Midtøsten og Afrika) om hvordan bedriftene forvalter sine data. 200 av de intervjuede bedriftene er skandinaviske, hvorav 50 er norske.
Bakgrunn: Symantec-virksomhet får nytt navn
Verdiløse data
Undersøkelsen, som kalles for The Databerg Report, viser at de norske bedriftene ligger helt i tet når det gjelder å ta vare på data i kategorien som kalles for ROT (Redundant, Obsolete and Trivial). Dette er data som man vet at ikke har noen som helst verdi for bedriften, men som likevel tas vare på, også i backupsystemene.
I de norske bedriftene utgjør ROT-dataene i gjennomsnitt 42,5 prosent av datamengden som lagres i bedriftenes lagringssystemer. Blant alle de 1475 bedriftene, er andelen i gjennomsnitt 32 prosent.
Dette betyr ikke at alt det resterende som lagres, er nyttige data. Ifølge undersøkelsen er en nesten like stor datamengde, 41 prosent hos de norske bedriftene, det som kalles for «dark data».
Dette er data som bedriften ikke kjenner verdien av eller har noen oversikt over, men som samler seg opp i det daglige arbeidet i bedriften. Dette kan være alt fra virksomhetskritisk informasjon til helt ubrukelige data, i grunnen hva som helst.
De norske bedriftene har likevel bedre oversikt over dataene enn gjennomsnittet i undersøkelsen, hvor «dark data»-andelen er på 54 prosent.
Leste du denne? Microsoft kutter kraftig i OneDrive-kvotene
Koster millioner av kroner
Dette betyr at i gjennomsnitt bare 16,5 prosent av dataene hos de norske bedriftene, og 14 prosent i gjennomsnitt hos alle bedriftene, er det man vet at er virksomhetskritiske data.
Til digi.no forteller Anders Lindqvist, som er Veritas' salgsdirektør for Norge og Sverige, at undersøkelsen viser bare lagringen av ROT-dataene i gjennomsnitt koster de intervjuede bedriftene 5,45 millioner kroner hvert år, noe som tilsvarer omtrent 5 millioner kroner per petabyte.
Lindqvist innrømmer at tallet umiddelbart kan høres høyt ut, men sier at dersom man regner med maskinvare, programvarelisenser, backup, drift og alt annet som er relevant, så er nok tallet heller noe for lavt enn for høyt.
Problematisk nettsky: Måtte «smugle» harddisk gjennom Sverige
Mer diskplass
På spørsmål om hvorfor bedriftene tar vare på ROT-data, svare Lindqvist at de ansvarlige kanskje tror at jo mer man sparer på, desto bedre er det for selskapet. Derfor budsjetterer selskapene for stadig mer diskplass i stedet for å rydde opp.
– Det blir et problem etter hvert som den logaritmiske veksten i datamengdene fortsetter, sier Lindqvist. Veritas har beregnet at bare lagringen av ROT-data vil koste EMEA-bedrifter 7200 milliarder kroner årlig innen 2020.
Problemet, ifølge Lindqvist, er at bedriftenes budsjetter og IT-strategier er basert på mengdene med data som lagres og prosesseres, istedenfor på dataene verdi.
Det er mange som bidrar til de verdiløse datamengdene. For eksempel er det mange ansatte i bedriftene bruker bedriftenes lagringstjenester som en privat sikkerhetskopi. Dette problemet er dog relativt lavt i Norden, sammenlignet med flere av de andre landene, noe Lindqvist tror kan skyldes sterk kjøpekraft her hjemme.
Det oppgis i undersøkelsen likevel at 13 prosent av de ansatte i de norske bedriftene lagrer personlige data på bedriftens IT-utstyr. 62 prosent av disse lagrer musikkfiler, 59 prosent lagrer personlige fotografier og 53 prosent lagrer ulike spill. 44 prosent lagrer det som omtales som materiale fra sosiale tjenester, for eksempel nedlastede kattevideoer.
I tillegg til de rene lagringskostnadene, utgjør dette ifølge Lindqvist også en juridisk risiko for bedriften, fordi bedriften er ansvarlig for det som lagres, inkludert ulovligheter som piratkopiert programvare og innhold.
Nettets største arkiv: Har lagret 10 petabyte
Kan løses
– Mange bedrifter har ingen policy om lagring av data, eller en policy som ingen bryr seg om, sier Lindqvist. Han mener derfor at det første skrittet bedriftene må ta for å få kontroll over datafjellet, er å innføre en policy som faktisk håndheves.
– Dernest bør bedriftene ta i bruk analyseverktøy som kan hjelpe dem med å forstå hvordan man skal slette, sier han.
Det tredje rådet hans er å arkivere inaktive data, det vil si å fjerne dem fra det primære lagringssystemet eller bare å erstatte kopier av dataene med lenker til én eneste, global instans.
Veritas tilbyr ikke overraskende løsninger for alle de tre områdene, men også blant annet komplette lagringsløsninger. Lindqvist sier likevel at hensikten med undersøkelsen er å hjelpe kundene med å finne ut hva de har av egen informasjon, slik at de både kan redusere kostnadene og få mer verdi ut av dataene.