På Dataforeningens festaften fikk Trygve Reenskaug hedersprisen. Dermed ble ikke bare en datapioner hedret, men vi ble på ny minnet om at norske forskere har satt sitt preg på den IKT-utviklingen vi er omgitt med i dag.
Trygve Reenskaug er født i 1930, er nå professor emeritus ved Universitet i Oslo, men fremdeles aktiv innen IKT-forskning, se hans hjemmeside.
Han er mest kjent for utviklingen av model view controller-prinsippet (MVC), en objektorientert metode for å lette brukerens kontroll av kompliserte data. Dette ble utviklet da han var gjesteforsker på PARC Xerox-senteret i Palo Alto i 1978/79. Du kan lese hans egen beretning om dette her. Han utviklet også et verktøy for dette (OOram) som ble markedsført gjennom Taskon, et firma han startet i 1983.
- Les også: Her er årets Rosing-vinnere
Stor betydning
PARC Xerox-senteret var et IKT-forskningens Mekka fra midten av 1970-årene og et tiår frem i tid. Sentralt der var Alan Kay, som Trygve Reenskaug samarbeidet med. Kay laget programmeringsspråket Smalltalk som var sterkt inspirert av Kristen Nygård og Ole Johan Dahls objektorienterte programmering – en av grunnsteinene i dagens IKT-utvikling.
Alan Kay var også drivkraften bak utviklingen av det grafiske brukergrensesnittet i 1974/1975 (og som Apple senere «stjal» fra dem). Det var på det grunnlaget Reenskaug utviklet MVC.
Hvilken betydning dette har hatt for senere IKT-utvikling, kan man se hver dag på buss og T-bane i Oslo. Unge og gamle scroller med pekefingeren på et nettbrett eller en smarttelefon, og når en ser hvor lett små barn kan spille sine grafiske interaktive spill.
Reenskaugs forskning fikk også kommersiell utnyttelse; det var ikke bare Taskon, like kjent er jo hans programvare Autokon, et tegneprogram som ble brukt i av skipsverft over hele verden i mange å som han laget i 1960-årene.
Tre revolusjoner
I sin takketale for hedersprisen minnet Reenskaug forsamlingen på at vi har hatt to IKT-revolusjoner, og nå står foran den tredje.
Den første startet 2. juni 1948 i Manchester i England. Den dagen ble for aller første gang en datamaskin brukt til å kjøre et program som var lagret elektronisk i minnet. Det førte til at datamaskinens kapasitet ble økt radikalt ved å bruke programvare for kapasitetsutvidelse. Reenskaug var med på å videreutvikle denne teknologien, noe IBM benyttet seg av i 70-årene da de lanserte storselgeren System/360.
Den andre var det som skjedde på forskningssenteret PARC Xerox på 70 og 80- tallet.
Den tredje revolusjonen vil og må, som Trygve sa, skje i dag. Informasjon og data fra ulike systemer må lett kunne kobles sammen til en app som du selv lager der og da. Han brukte eksemplet på at han skulle gå tur fra Harestua. Han måtte da vite hvordan været var, når togene gikk, om det gikk tog i det hele tatt, hva han ville kunne se underveis på turen, etc.
Skal gjøre livet lettere
Økt maskinytelse, brukervennlighet, og at du selv kan sammenstille data fra ulike kilder – det er tre revolusjoner som ikke minst Trygve Reenskaug har bidratt til. Men bak det hele ligger en visjon han deler med andre av sin generasjons datapionerer: At teknologien skal bidra til å gjøre livet lettere for menneskeheten.
Som Alan Turing sa om Manchester-maskinen:
«Dette er bare en forsmak på det som kommer, og bare en skygge av hva som venter. Vi må få erfaring med maskinen før vi virkelig ser hva den er kapabel til å gjøre. Det kan ta år før vi får grep om de nye mulighetene, men jeg kan ikke forstå hvorfor den ikke skulle kunne operere på alle de menneskelige intellektuelle felt, og etterhvert, konkurrere på like vilkår».
Flere norske i front
Det er ikke bare Trygve Reenskaug som har bidratt til datautviklingen her i landet på en måte som fremdeles preger IKT-utviklingen i dag – og i årene fremover. Kristen Nygård og Ole Johan Dahl er nevnt. Når det gjelder internett er både Pål Spilling, Yngve Lundh og Dag Belsnes regnet som pionéerene innen utviklingen av internett. Og vi kunne også legge til Håkon Wium-Lie som laget standarden Cascading Style Sheets (CSS), som i dag støttes av alle vanlige nettlesere og benyttes av nær sagt alle større nettsteder i verden.
Hva er årsaken til at så mange norske forskere har bidratt til den internasjonale datautviklingen, noe som sikkert er ganske ukjent for oppvoksende IKT-generasjon? Svaret finnes i alle fall delvis i det jeg har kalt «Den strategiske arena» som ble etablert etter andre verdenskrig.
Landet måtte bygges opp etter krigen. Utvikling av teknologi var det virkemiddelet som skulle bygge ny økonomisk vekst. Arbeiderpartiregjeringen tok derfor et forskningspolitisk grep basert på næringsrettet forskning i nært samarbeid med staten og industrien selv. Forskning, industri og myndigheter i et samspill, en strategisk arena. Resultatet ble Forsvarets forskningsinstitutt, Televerkets forskningsinstitutt, Sentralinstitutt for industriell forskning (SI – som var Reenskaugs arbeidsplass i mange år), samt forskning på universitetene i Bergen og Oslo og Høyskolen i Trondheim (NTH). Resultatet ble ikke bare forskning i verdensklasse, men også kommersielle bedrifter som Norsk Data og Opera Software.
Vi hadde noen visjonære politikere den gangen. De het blant annet Jens Christian Hauge og Finn Lied. De finnes ikke lenger. Verken i den ene eller andre forstand.
