Den analoge satellittdistribusjonen av NRK1, NRK2 og TV 2 avsluttes den 15. oktober 2002. Dette berører kun seere med analoge satellittmottakere, og får ingen følger for seere som mottar NRK og TV 2 via vanlig takantenne, bordantenne eller kabel.
Seere med analoge satellittanlegg må dermed skifte til digital satellittboks i år, dersom de fortsatt ønsker å ta inn de største TV-kanalene i Norge via satellitt. Tidligere har TVNorge opplyst at de konverterer 1. april, mens TV3 fortsatt parallellsender analogt og digitalt via ViasSat.
Norske kringkastere er blant de siste i Vest-Europa som nå avslutter de analoge overføringene via satellitt. Det var rundt 520.000 husstander med satellittmottaker i Norge ved årsskiftet, og de siste årene har det vært en kraftig overgang fra analoge bokser. Bare i 2001 gikk 317.000 husstander til anskaffelse av digital satellittmottaker.
Ifølge elektronikkbransjens prognoser vil det bli solgt 170.000 digitale satellittanlegg bare i 2002, de fleste knyttet til utskifting av gamle, analoge anlegg. Prognosene for antall gjenværende analoge mottakere høsten 2002 er så lave at TV 2 og NRK velger å avslutte den kostnadskrevende analoge satellittdistribusjonen i oktober.
NRK betaler hvert år til sammen omlag 60 millioner for analog satelittdistribusjon av sine to fjernsynskanaler, skriver NRK på sine egne hjemmesider.
Derfor prøver både NRK og TV 2 å komme unna dobbeltdistribusjonen kjappest mulig. Dette skjer like etter at de to konkurrentene har dannet det felleseide selskapet Norges Televisjon, som skal satse på digitale, bakkebaserte TV-tjenester. Denne type distribusjon er i direkte konkurranse med Canal Digitals, som er heleid av Telenor og ViaSats som er heleid av MTG og hovedsakelig får glede av NRKs to kanaler.
Dermed er det i realiteten en gavepakke med TV-innhold som kommer til å gi NRK og TV 2s konkurrenter god tid til å skaffe seg betydelig flere digitale TV-seere innen et eventuelt bakkebasert TV-nett kan stå ferdig.
I Norges Televisjon (NTV) er man nødt til å oppnå en kritisk brukermasse for å få det til å lønne seg.
- Problemet etter hvert som parabolpenetrasjonen øker, er at det blir vanskelig å få et rimelig bakkenett-alternativ for forbrukerne. Vi trenger en kritisk masse i det digitale bakkenettet, sier John Kjellevold, som er transmisjonssjef i TV 2 og leder for teknisk prosjektgruppe i NTV.
- Men, basert på dagens nivå, vil NTV fortsatt bli det største distribusjonsselskapet for digital TV hvis vi får kapret alle dagens seere av det analoge bakkenettet, sier han.
- Det vil jo ta tid før det bakkebaserte nettet kommer opp, da vil dere ha mistet mange potensielle kunder?
- Det er en rell bekymring dét ja. Men, når det gjelder analoge satellittseere, de få som er igjen, ville nok mange forbli parabolseere uansett , sier transmisjonssjefen som mener at distribusjonsmediet ikke betyr så mye fra et innholdsmessig TV 2-synspunkt. Det vil si at det viktigste blir å få spredd TV 2- innholdet via diverse digitale distribusjonsformer ut til så mange seere som overhodet mulig.
TV 2-sjef Kåre Valebrokk har aldri lagt skjul på at han misliker sterkt at distributøren Telenor har muligheten til å melke store inntekter av innholdet som TV-kanalene lager. En hovedmotivasjon for både NRK og TV 2 når de har dannet Norges Televisjon, i tillegg til kostnadsaspektet, har vært å sikre seg verdiøkningen ved digital distribusjon, ikke minst gjennom interaktive tjenester.
Nå er altså tidsplanene for paraboltransmisjonen lagt, mens heldigital kabel-TV-distribusjon synes å ligge lenger ut i løypa. Der er det Telenor Avidi og UPC som råder grunnen.
For NRK og TV 2 kan det bli vanskeligere i en digital fremtid å oppfylle allmennkringkasteroppdraget, med tilnærmet 100 prosent dekning blant nordmenn. Tidligere kringkastingssjef i NRK, Einar Førde, gjentok til det kjedsommelige at man ikke måtte få en digital diskriminering, der minoriteter i distriktene var avskåret fra å ta inn digitale TV-signaler.
Likevel ble det på 90-tallet fastslått at det finnes både problemer med satellittskygger og svært kostbare prosentandeler mot slutten av 90-tallsskalaen når det gjelder det bakkebaserte nettet. Det kan gjøre det nesten umulig å nå hundre prosent digital-TV-dekning med hjelp av kun én distribusjonsform.
Dette er en av hovedspørsmålene som politikerne må ta stilling til før de tar et endelig standpunkt til et bakkebasert TV-nett i Norge.
