I storingsmeldingen om medier som kulturminister Ellen Horn la frem sist fredag ( i PDF-format - red.anm.), var det få konkrete forpliktelser overfor NRK. Horn etterlyste en prislapp som summerte den totale kostnaden for NRK i overgangen til en digital tidsalder.
Tidligere har det versert summer på 700 millioner kroner for dobbeldistribuering av analoge og digitale TV-signaler og 200 millioner kroner til digitalisering av arkivene i NRK:
Tidligere direktør i NRK Futurum,Tor Fuglevik, stilte seg uforstående til kulturminister Ellen Horns etterlysning av konkrete tall.
Han hevdet overfor Nrk.no at regjeringen har fått de nødvendige tallene.
- Jeg har selv lagt fram det regnestykket som NRK har laget under forskjellige premisser og scenarier i Kringkastingsrådet i mars, sa han sist fredag.
Programdirektør Hans Tore Bjerkaas i NRK sier til digi.no at regnsestykkene allerede er utført opptil flere ganger og kvalitetssikret.
- Men tallene er usikre før departementet har sagt noe om premissene for digital utbygging. For eksempel varierer prisen på et jordnett med nesten to milliarder kroner, avhengig om utbyggingen tar sikte på å nå 80 prosent av befolkningen, som er grensen for kommersiell lønnsomhet eller 98 prosent som er ambisjonen for en allmennkringkaster.
Han er likevel fornøyd med at Ellen Horn understreker at NRK skal få digital pengestøtte, men er mindre fornøyd med at hun ikke utdyper hvordan:
- Det er fortsatt for upresist det som kommer fra departementet. I mediemeldingen burde de ha skissert hvordan de skal hjelpe oss over teknologiskiftet. Vi har ikke vært overbevist om at departementet skjønner hva konvergens og digitalisering vil si for konkurransebildet, sier han.
Bjerkaas selv har planen klar: høyere lisens pluss et ekstratilskudd fra staten må til.
NRK har allerede levert inn sitt ønske om en økning på 7,9 prosent på kringkastingslisensen. Det utgjør en økning på 135 kroner per lisensbetaler, det vil si at lisensen vil komme opp på 1.850 kroner i år 2002, hvis økningen godkjennes.
- Vi har fortsatt sterk tro på lisensfinansiering. Den er veldig viktig for oss og er først og fremst knyttet til at vi ønsker å beholde kvalitetsinnholdet vi har i dag. Mye av lisensøkningen blir imidlertid spist opp av automatiske kostnadsøkninger vi ikke har innflytelse over, sier han.
- Momsøkningen på eksterne tjenester kommer for fullt neste år. Alt vi kjøper utenfra vil bli dyrere. På rettighetssiden vil det også bli en økning av formidabel karakter, spår han.
Blant annet sitter NRK og konkurrenten TV 2 i dag i forhandlinger for å kjøpe medierettighetene til norsk fotball de nærmeste fire årene.
Får NRK tilslag på fotballvisning, kan det koste kringkasteren dyrt.
Men det er også andre utfordringer NRK står overfor fremover. En side av saken er dobbeldistribusjon av TV-signaler og digitalisering av NRK-arkivene på radio og TV. En annen side av samme sak er opprettelsen av et eget selskap som skal sørge for digital distribusjon og eventuelt digitalt innhold.
- Vi har bedt om penger for å få en egenkapital i et eventuelt nytt selskap, medgir Bjerkaas.
NRK vil få krav om å yte sin andel av egenkapitalen for å etablere et godt fundamentert selskap som alle tre parter eier sammen. Noe av det samtalene skal gi svar på, er fordelingen av eierskapet i et slikt selskap. Profilen på det digitale superselskapet har i hovedsak sett ut til å dreie seg om distribusjon, ifølge de få nyhetene som er sivet ut fra forhandlingene.
- Hvis du sammenligner oss med andre kringkastere ber vi ikke om mye i et veldig lite marked som Norge er med fire milllioner mennesker. Et teknologiskifte krever ekstra innsats, både når det gjelder infrastruktur pluss innhold. Foreløpig har det vært snakket mest om infrastrukturen, mener fjernsynsdirektøren.
