Kongressen i USA satte ned foten for NSAs praksis med å innhente samtaledata etter at den amerikanske avhopperen Edward Snowden avslørte omfanget av virksomheten i 2013.
Snowden, som tidligere jobbet for CIA og NSA, lekket dokumenter som viste at NSA daglig mottok nærmere 5 milliarder registreringer fra basestasjoner verden over.
Dataene viste blant annet hvor hundrevis av millioner mobiltelefoner til enhver tid befant seg, samt hvem som ringte hverandre. Informasjonen gikk rett inn i en enorm database og ble deretter å bli analysert ved hjelp av et verktøy som kalles Co-Traveler.
Teleselskaper
Amerikanske telegiganter som AT & T har i flere tiår bistått NSA med innhentingen, men i 2015 vedtok Kongressen en lov som slo fast at etterretningsorganisasjonen ikke lenger automatisk kunne innhente slik samtaledata. Loven påla i stedet teleselskapene å lagre disse dataene for en periode, men åpnet for at NSA i visse tilfeller kunne be om innsyn.
Dette har NSA gjort, og dataene de har hentet ut har de lagret i sin egen database. NSAs database inneholdt til slutt samtaledata fra 685 millioner samtaler, men skal nå slettes. Arbeidet med å slette begynte i mai, opplyser NSA.
Måtte gå
Få måneder etter Snowdens avsløring forlot daværende NSA-sjef Keith Alexander jobben, og i 2016 kostet skandalen også USAs nasjonale etterretningssjef James Clapper jobben.
Under en høring i Kongressen noen måneder før Snowdens avsløring, nektet Clapper under ed for at det ble innhentet samtaledata fra amerikanske teleselskaper.
NSA har over 30.000 ansatte og er den største av USAs 16 etterretningsorganisasjoner. Organisasjonen har anlegg for innhenting og analyse i land som Storbritannia, Australia, Canada, Japan, New Zealand og Tyskland.
