Estland og Norge får 32 millioner kroner av EØS for å bli bedre til å bekjempe kyberkriminalitet. Prosjektet ledes av Estlands forsvarsdepartement, teknologiuniversitet i Tallinn og NTNU på Gjøvik.
– Satsningen på denne øvingsarenaen skal bidra til å bedre vår forståelse av samfunnets avhengighet til IKT-systemene. Vi etablerer her en arena med høy relevans for offentlige og private virksomheter, sier instituttleder Nils Kalstad Svendsen ved NTNU i en pressemelding.
«Open Cyber Range»
Tidligere i år ble nyheten om at universitetet på Gjøvik har bygd en «hackearena» for å ruste opp det norske sikkerhetsmiljøet sluppet.
«Norwegian Cyber Range» er den første nasjonale test- og øvingsarenaen for kyber- og informasjonssikkerhet her til lands.
Både små og store aktører skal kunne teste og øve på ulike scenarier som kan oppstå.
Samarbeidet med Estland om har fått navnet «Open Cyber Range».
Systemer med tillit
– «Open Cyber Range» er et virtuelt miljø for trening og øving på scenario- og
teknologitesting i kyberdomenet. Miljøet vil hjelpe oss å utvikle stabiliteten, sikkerheten
og ytelsen i infrastrukturen.
– Dette vil igjen føre til sikrere produkter og systemer som vi kan ha større tillit til og bedre utdannet personell, sier leder av avdeling for forsvarsinvesteringer Kusti Salm i det estiske forsvarsdepartementet.
Ifølge fylkesordfører i Oppland er EØS-midlene et bevis at sikkerhetsmiljøet i regionen er ledende i Norge.
– Svært gledelig
Da spesielt med tanke på kompetansemiljøene ved NTNU og hos kyberforsvaret på Jørstadmoen.
Avtalen med Estland ble signert som en del av det norske kronprinsparets besøk i
Baltikum i forbindelse med markeringen av de tre landenes 100-års uavhengighet.
– Det er svært gledelig at vi bare få måneder etter at vi åpnet «Norwegian Cyber
Range» får inn dette prosjektet som understøtter satsingen videre, annonser fylkesordfører Even Aleksander Hagen i pressemeldingen.
Gigantisk behov for sikkerhetkompetanse
Samfunnets sårbarhet for kyberkriminalitet blir stadig større.
Derfor er det også et skrikende behov for å utdanne og trene opp sikkerhetspersonell raskt. Det er spådd at gapet etter sikkerhetsfolk i årene som kommer bare vil fortsette å øke.
På verdensbasis er det snakk om at vi vil mangle over én million mennesker med sikkerhetskompetanse innen utgangen av 2032.
– Vårt hovedbidrag til kunnskapsutviklingen knyttet til utnyttelsen av øvingsarenaen, gjør at vi kan vi kople sammen infrastruktur, digitale verdikjeder og samfunnsmodeller. Dette vil gjøre disse arenaene til verktøy som kan brukes i beredskapsøvelser på regionalt og nasjonalt nivå.
– For oss vil dette åpne opp store muligheter for forskningsarbeid som videre vil bidra til å styrke samfunnets motstandsdyktighet mot hendelser i de digitale grenseflater, utbasunerer professor ved NTNU Stewart Kowalski i pressemeldingen.
