Høsten 2004 arrangerte prosjektet «Jenter og Data» ved NTNU to seminarer i diskret matematikk for å hjelpe jentene i 1. klasse gjennom faget. Dette fordi flere av jentene syntes faget var vanskelig og for at ikke de få jentene som begynte på studiene denne høsten skulle falle fra. NTNU er ikke alene om nye ordninger for å trekke kvinner til teknologifag.
Bakgrunnen står i klare tall: I toppåret 1999 hadde NTNU en jenteandel på 36 prosent på IKT-studiene. I dag er andelen nede i 10 prosent.
Men guttene føler seg overkjørt, og to gutter på IKT-studiene ved NTNU har anmeldt universitetet for brudd på likestillingsloven. De føler seg diskriminert blant annet fordi de ikke fikk delta på kurset i diskret matematikk.
Les også:
- [06.03.2009] Jenter flokker til IT-treff
- [03.02.2009] NTNU byr jenter på gratis IT-camp
- [20.09.2005] Jenter kan betales for å studere teknologi
- [15.07.2005] Ulovlig lønnsforskjell for IT-ansatte
- [03.03.2005] NTNU-gutter anmelder «Jenter og Data»
- [12.01.2005] Betaler jenter for å studere teknologi
Saken er nå til behandling hos likestillingsombudet, bekrefter Lars Christensen ved likestillingsombudet til digi.no.
Likestillingsombudet vil nå samle inn opplysninger fra NTNU for å kartlegge om tiltaket er gått for langt.
– Vi vet at kvinner er dårlig representert ved tekniske fag og at det derfor må til en særbehandling for å fremme likestilling. Dette er tillatt, sier Christensen.
Spørsmålet blir om Jenter og Data har gått utover det man kan kalle rimelige grenser ved å tilrettelegge egne eksamensrettede kurs bare for jentene.
– Vi er generelt positive til prosjektet Jenter og Data, og vi vet det er behov for tiltak for å rekruttere damer i denne bransjen. Det er ikke gitt at guttene får medhold, sier Christensen.
Likestillingsombudet godkjente nylig særbehandlingen digi.no tidligere har omtalt om Høgskolen i Buskerud. Høgskolen tilbyr 25.000 stipendkroner får hver jente som begynner på ingeniørstudier høsten 2005. (Se artikkelen Betaler jenter for å studere teknologi.)
– Dette ser vi på som innenfor rammen av særbehandling. Det var kun to kvinner som begynte på tekniske fag i fjor høst mot totalt 80 studenter, forteller Christensen.
Det er næringsliv, organisasjoner, kommuner, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud som samarbeider om «Jentekampanjen» som skal få flere jenter til å velge ingeniørstudier i fylket.
Buskerud frister med alt fra reisestipend, stipend til studiemateriell, mentorer i Kongsberg-industrien og egne kontaktpersoner ved høgskolen.
Ombudet behandlet i tillegg en sak fra NTNU i 1997. Her ble ombudet bedt om å vurdere lovligheten av det foreslåtte kvoteringstiltaket «Damer og data». Tiltaket gikk ut på at det ved sivilingeniørstudiet i datateknikk skulle tas opp inntil 30 kvinner i tillegg til det ordinære opptaket av 110 studenter høsten 1997.
Etter Ombudets syn kunne ikke forskjellene i kvalifikasjoner mellom de best kvalifiserte mennene som ikke fikk plass på studiet, og de dårligst kvalifiserte kvinnene som kom inn etter kvotering, bli for store. Ombudet uttalte at en forskjell på 10 prosent vil ligge innenfor rammene av loven. Dersom det ordinære opptakskravet er på 60 poeng vil altså kvinner med 54 poeng kunne tas opp i medhold av kvoteringsreglene.
På Universitetet i Oslo er 20 prosent av IKT-studentene jenter, mens Høgskolen i Gjøvik har en andel på 22 prosent.