Cell-prosjektet til IBM, Sony og Toshiba for å lage en flerkjernet videoorientert «supermaskin på én brikke» har vært kjent siden mars 2001. I forkant av en spesialistkonferanse som starter i dag – International Solid-State Circuits Conference 2005 – er det sivet ut flere detaljer om både selve brikken, og om hva den skal brukes til. Det er spesielt EE Times som har saumfart rapporter levert til konferansen. Wall Street Journal og New York Times er også briefet.
Les også:
- [26.04.2005] Cell-prosessoren viser krefter
- [31.03.2005] Vil ha flere til å bruke Cell-prosessoren
- [08.02.2005] IBM og Sony avduket helt ny prosessor
- [07.02.2005] Avslører nye detaljer om Cell-prosessoren
- [22.12.2004] Neste Mac-prosessor deler smartere
- [07.12.2004] Playstation 3-grafikken blir Nvidia-basert
- [06.12.2004] Enklere spillutvikling med Cell-prosessor
- [02.12.2004] IBM vil gjøre Power til åpen standard
- [13.02.2004] Sony og Toshiba sikter mot 45 nm-prosess
- [06.11.2003] - 64 Cell-kjerner nok for teraflopsytelse
- [07.08.2002] Ny superbrikke klart på tegnebrettet
- [05.04.2002] Enestående fellesskap for nye superprosessorer
Rapportene bekrefter mye som allerede er kjent: Cell-brikken skal drive neste generasjon Playstation (versjon 3) fra Sony, og sannsynligvis også neste generasjon av Microsofts spillkonsoll Xbox. Cell vil gjøre spillkonsollene til bredbånds- og grafikkvidundre, og vil også brukes i høyoppløselig tv (HDTV), i en «hjemmeserver for bredbåndsinnhold», samt i arbeidsstasjoner for utviklere av spill og effekter for film. De første produktene kan ventes i slutten av 2005 eller tidlig i 2006.
Arbeidsstasjonene ventes å føre til drastiske reduksjoner i hvor mye tid som må brukes på animasjoner og filmeffekter, og vil følgelig spille en svært viktig rolle for filmbransjen. De første prøveeksemplarene er allerede i bruk.
På brukersiden vil Cell åpne for programvare med nye funksjoner, som å fange opp figurer fra film eller tv og bruke dem som avatarer i spill eller andre sammenhenger. En annen praktisk mulighet er at man har seg selv lagret som animerbar figur, slik at man for eksempel kan se seg selv med klærne vist i tv-reklamen.
Spillkonsollene vil kunne få langt flere funksjoner enn i dag, for eksempel motta tv-signaler fra satellitt, kople seg opp mot tv-bokser, og lagre høyoppløselige bilder og video.
Som det går fram av navnet, skal det være mulig å bygge flere Cell-brikker sammen for å få stadig kraftigere maskiner. Anslagene for ytelsen til én Cell-brikke varierer fra en kvart til en hel teraflops, og det skal være mulig å kople opptil 16 brikker sammen. 16 teraflops kvalifiserer – avhengig av hvordan de er målt – til en plass blant dagens 10 til 15 kraftigste supermaskiner. Sammenlikningen er ikke helt treffende: Cell er konstruert for grafikkytelse, ikke for allmenne regneoperasjoner.
Cell-arkitekturen skal gi IBM, Sony og Toshiba en viktig fordel i forhold til alternative komponenter fra Intel. Den bygger på flerkjernearkitekturen til Power-serien fra IBM. I tillegg til allmenne CPU-kjerner, integrerer brikken kjerner spesialisert på lyd og video. En Cell-brikke gjør mer enn Intel får til med å gruppere en rekke ulike brikker. Det gir betydelig gevinst når det gjelder ytelse, produksjonskostnader, plass, varme og så videre. Cell kan med andre ord innebære at Intel kommer på defensiven i hjemmemarkedet, som Gartner på kort sikt tror vil bli viktigere både finansielt og teknologisk enn det profesjonelle markedet (se blant annet artiklene Intel skrinlegger tv-brikke og Lunefull mote avgjørende for brikkeprodusenter).
De første Cell-brikkene er produsert av IBM i en 90 nanometers SOI («silicon on insulator», silisium med isolasjonslag) prosess. En prøveserie skal også være produsert i en 65 nanometers prosess.
Ifølge EE Times er grunnenheten i Cell-arkitekturen et «prosesseringselement» som omfatter en 64 biters prosessorkjerne, en avansert minnekontroller og opptil åtte prosessorer for multimediestrømmer. Disse knyttes sammen gjennom en intern buss i 6,4 GHz. Når flere prosesseringselementer knyttes sammen, blir alt minne gjort felles tilgjengelig for alle brikkene.
