De etablerte merkevarene er blitt kåret som vinnerne i kampen om Internett. Ser vi på regnskapstallene til en av de større, DB Medialab, som publiserer Dagbladet.no, er det kanskje forhastet å kåre noen vinnere ennå.
I andre tertial var omsetningen til hele DB Medialab, som også omfatter portalen Start Network, 6,02 millioner kroner. Drifstresultatet er på minus 8,67 millioner fra 1. mai til 1. september 2001, mens resultatet før skatt er verre for de fire månedene. Det ligger på minus 12,7 millioner på grunn av nedskrivninger på fire millioner på selskapets investeringer.
Nå er Dagbladets fremste forkjemper for nye medier, Arne H. Krumsvik, forsvunnet over til A-pressen og Romerikes Blad.
Det er Krumsviks nest-kommanderende i den kommersielle virksomheten, Rune Røsten, som overtar stillingen, foreløpig som konstituert publisher. Røsten vil ikke si noe om dette kan bli på permanent basis.
- Vi har et godt produkt på lesermarkedet, og vi satser på å ta stadig nye markedsandeler der. Når det gjelder annonsesiden, kommer det til å bli en tettere integrasjon mellom nettet og papir, sier Røsten til digi.no.
Dagbladet lanserer, sammen med Norsk Gallup Institutt, nå et felleprodukt med mål om å fremstå enklere for annonsørene under ett merkenavn.
Dagbladet forsøker å fronte felles tall for begge mediekanalene, ifølge annonsedirektør for papirutgaven, Per Brikt Olsen.
Han opplyser at det Gallup har kommet fram til, er et felles tall for de to mediekanalene på leserdekning. Dermed får man kartlagt dobbeltdekningen i de to kanalene og hvor mange unike lesere det finnes som bruker web og avis. Gallup benytter intervjuundersøkelsen "Forbruker & Media" til å komme fram til felles-tallene.
- Jeg synes man ikke har lykkes godt med å kople all verdens produkter, for å gi annonsørene såkalt added value. Tilbakemeldingene vi har fått er at nettet sliter med troverdigheten og komplekse produkter som det ikke er lett å forstå. Dermed har vi begynt å fokusere på dokumentasjon som et felles målebegrep for mediekanalene., sier han og antyder at man slett ikke har snakket felles språk i annonseavdelingen på nettet og i papirutgaven.
Dagbladet jobber, som flere andre avishus, nå med å integrere salsgfunksjonene tettere sammen, selv om de ligger i ulike selskap.
- Hvorfor har det tatt fem år å komme fram til dette samspillet?
- Vel, det har vel blant annet vært en egen driv blant byråene å splitte kompetansen og skape ulike virksomhetsområder. Tilbakemeldingene så langt fra kundene (annonsørene - red.anm) på integrasjonen, har imidlertid vært meget positiv, hevder annonsedirektøren.
Oppgaven er blant annet å koble to kanaler sammen i et rapporteringssystem som danner grunnlaget for en enhetlig pris for annonseplassene både på web og på papir, noe Dagbladet hevder er på plass.
Dagbladet håper at terskelen for å bruke samme annonsekampanje i to kanaler dermed blir lavere. For begge tabloidavisene, er dette et hovedargument når de har lansert megaformatet på forsiden av nettutgaven sin. Formatet gjør det enklere å importere store helsides annonser i papiravisen til nettutgaven.
- Vi kommer til å fokusere mer på tradisjonelle argumenter innenfor annonsesalg. Sidevisninger, flash og java er ikke noe vi kommer til å kommunisere med overfor annonsørene. Nå vil det gå på tradisjonell argumentasjon som antall lesere og dekning, sier Røsten.
Røsten regner med en økning på annonsesiden neste år for nettselskapet, også mobile tjenester som per i dag utgjør noen prosent av omsetningen. Men betaling for nettinnhold har ikke DB Medialab budsjettert med i 2002:
- Vi har ikke budsjettert med store inntektstrømmer neste år på betaling på nettet. Det eksisterer stadig for stor usikkerhet rundt betalingsviljen, sier han og opplyser at det ikke blir noen flere betalingstjenester før jul fra DB Medialab.
Per i dag har de en PDF-utgave av papiravisen som folk kan betale over mobiltelefonen.
- Den har vært en svært betinget suksess for oss, medgir Røsten.
