Nasjonale myndigheter har siden 1997 hatt storstilte planer for å digitalisere helse-Norge. Etter at sykehusreformen har organisert det statlige helsevesenet i fem helseregioner i stedet for 19 fylkeskommuner, har utviklingen skutt fart.
Målet med IT-satsingen i helsesektoren er å kvitte seg med papirjournaler og i stedet lagre og utveksle alle former for pasientinformasjon digitalt. Informasjonen skal kun behøves å skrives en gang. Hadde sastningen hatt et felles budsjett og administrasjon, hadde det uten tvil vært Norges største IT-prosjekt. (Les tidligere saker i boksen til høyre)
Visjonen om papirløs utveksling står i sterk kontrast til dagens situasjon, der store sykehus kan operere med opptil 100 forskjellige løsninger med pasientinfo som ikke samhandler med hverandre.
- Vi legger opp til at ditt møte med helsevesenet skal henge sammen. Du skal slippe å ta nye blodprøver eller skrive inn de samme opplysningene flere ganger, sier avdelingsdirektør Hans Christian Holte i Sosial- og helsedirektoratet til digi.no.
Nasjonale myndigheter har i alt laget tre statlige tre-årsplaner. Perioden 2004 til 2007 skal ha fokus på samspill av det elektroniske samarbeidet i helse- og sosialsektoren og bedre målinger av kost/nytte og gevinstrealiseringer.
– Vi planlegger å lansere et nasjonalt helsenett til sommeren med basistjenester knyttet opp mot det, forteller Holte.
Sosial- og helsedirektoratet jobber nå med forretningsplaner og organisasjonsmodeller for det nye helsenettet. Hensikten er å få til et godt samspill mellom alle aktørene i sektoren, fra helseforetak, kommuner, apotek og andre som tilbyr helsetjenester.
– Vi har allerede gjort en god jobb mot sykehusene, Rikstrygdeverket og primærlegene, nå må vi utvide, forteller Holte.
Neste skritt vil først og fremst rettes mot kommunesektoren på kommunale helse og sosialtjenester og pleie- og omsorgstjenester.
Selve syretesten vil være å kvitte seg med alt av papirjournaler.
Norge har kommet langt på bruk av elektroniske pasientjournaler innen primærhelse, telemedisin, digitale røntgenbilder og elektroniske meldinger mellom sykehus og sykemeldinger til Rikstrygdeverket.
Innsparingspotensialet for disse områdene alene antas å spare Norge for en milliard kroner i året.
– Potensialet er stort og en milliard kroner er et forsiktig anslag, mener Hans Christian Holte.
Nå håper han at det nasjonale helsenettet vil kunne hente ut enda større gevinster og sørge for en god infrastruktur i helsevesenet. Visjonen er at hele helse-Norge skal være knyttet sammen i nettet.
I dag er det rundt 500 fastleger som er knyttet elektronisk til helsenettet og sykehusene av totalt 1 800 fastleger. Målet er at 90 prosent av disse skal få en elektronisk kommunikasjon.
Med elektronisk kommunikasjon kan en pasient som er hos fastlegen bestille time der og da mot sykehuset ved å søke på ledige timer som kan passe. I dag får pasienten som regel et skriftlig brev fra sykehuset etter at legen har først søkt til sykehuset. Dette medfører både ventetider og avbestillinger.
– Mange møter ikke opp på sykehus fordi tidspunket ikke passer. Bare på denne biten taper helse-Norge og ikke minst pasienten store samfunnsøkonomiske gevinster, sier Hans Christian Holte.
