– Pedagogikken sier at de aktive studentene lærer mest. De som diskuterer og hjelper hverandre. Dagens løsninger bygger på at elever er passive mottakere, som lærere pusher informasjon til, sier gründer Kristian Collin Berge.
Han jobber som universitetslektor på Universitetet i Oslo, og underviser i entrepenørskap. I 7 år har han sett behovet for en annerledes læringsplattform. For ett år siden møtte han BI, som gjennom sitt prosjekt 2020 hadde de samme tankene.
Sammen med fire andre bygger han i dag opp webapplikasjonen Edtech Foundry.
- I dag er det nesten monopol i markedet etter at Itslearning kjøpte sin største konkurrent i Norge
Drar inn eksterne tjenester
Mens plattformer som Fronter og Itslearning bygger inn en rekke ulike funksjoner, fra kalendere til innlevering og karaktersetting, går Edtech Foundry stikk motsatt vei.
De har bygget en feed som inkluderer et minimum av funksjonalitet i seg selv, men som kan hente inn elementer fra en rekke samarbeidspartnere og åpne tjenester.
Dette inkluderer quizzer i Kahoot, filer i Dropbox og artikler på nett. I tillegg er de i samtaler med Microsoft om å integrere tjenester fra Office 365, og med ulike universiteter for å integreres deres studentplattformer.
– Vi vil ikke komme i en situasjon hvor vi lager en ny siloløsning. Det er det de etablerte løsningene gjør. Vi vil heller lage kjernefunksjonaliteten som vi må ha, og integrere mot resten. Der vi kan samarbeide vil vi samarbeide, forklarer Berge.
Slik fungerer det
Det hele minner om en gruppe på Facebook. Lærere og elever deler innhold med hverandre, og har muligheten til å kommentere, upvote (like), og lagre andres poster.
Utgangspunktet for prototypen i bildet øverst i artikkelen er en brukerundersøkelse hvor 250 studenter og lærere deltok. Det ble gjort en rekke intervjuer for å avklare hva de ønsker seg av funksjonalitet. Her skal teamet ha funnet ut at feeder var den foretrukne metoden for konsumering av innhold.
– Dersom en lærer deler slides til en forelesning, dukker dette opp i feeden. Det samme skjer hvis en elev deler notatene sine.
De fikk også nyss om en funksjon flere har savnet: En oversikt som sier nøyaktig hva man skal lese seg opp på og til hvilken tid.
Målet for appen er å være en startside for læring - samme funksjon som Itslearning og Fronter har i dag. Han er tydelig på at de kan ende opp som konkurrenter, selv om han helst skulle sett en løsning hvor plattformene kunne kobles mot Edtech Foundry gjennom et åpent API (application programming interface, programmeringsgrensesnitt – red.anm).
Selv om feeden i prinsippet skal kunne hente inn alt, er det fremdeles flere administrative funksjoner som blir uaktuelle for plattformen. Dette er inkluderer blant annet formelle innleveringer av semesteroppgaver og hjemmeeksamener.
– Der følger det mange administrative regler. Lærestedene som trenger den funksjonaliteten har gjerne et eget eksamineringsprogram. BI har for eksempel DigiX.
- Mange gjør samme feil: Tabben de gjorde for 10 år siden kostet dette selskapet alt
Utvikles kontinuerlig
Tjenesten testes i dag i tre ulike kurs på BI, med totalt 600 studenter. I januar skal den inn hos flere læresteder, før den kommer til utenlandske læresteder i august neste år.
Men selv om den allerede tas i bruk er den fremdeles på prototypestadiet, og langt fra ferdig.
– Du tar feil når du tror du vet hva kunden vil ha. Vi implementerer dette med minst mulig funksjonalitet, før vi utvider med basis i tilbakemeldinger fra studenter og lærere. Vi må jobbe svært minimalistisk og i samarbeid med brukerne, sier Kristian Collin Berge.
Kobler seg på institusjonene
BI er i dag en av deres kunder, og melder at erfaringene har vært gode så langt, til tross for at funksjonaliteten fremdeles er lav.
Erik B. Nilsen i BI Learning Lab tror det viktigste med læringsfeeden er det sosiale aspektet, der elever og lærere enkelt kan interagere med hverandre. Samtidig kan plattformen benytte seg av skolens egen tjeneste for opplasting av filer, som gjør at studentene ikke er avhengige av store aktører.
– Det er en del lover og regelverk rundt dette, som gjør at vi ikke kan tvinge studenter til å benytte seg av tjenester som Dropbox eller Google drive.
– Kunsten er å integrere interne løsninger med tredjepartsløsninger på ett sted, slik at man får samhandling på tvers.
- Teleselskap henges ut: Routing-feil rystet internett globalt
Savnet mer frihet for studentene
Høyskolen benytter i dag Itslearning som plattform, men snuser altså på ny teknologi.
– Itslearning er gode på grunnskolesegmentet, men vi har savnet en løsning som tilbyr mer frihet til studentene. De må kunne drive flere aktiviteter uten å være avhengig av oppsett og administrasjon fra skolens side, påpeker Erik B. Nilsen i BI Learning Lab.
De har vært i flere samtaler med Itslearning, hvor de har forklart behovene. De skal hele tiden ha sagt at de vil satse mer på høyere utdanning som segment, men dette har BI foreløpig sett lite til, ifølge Nilsen.
-–Vurderer dere å bytte ut Itslearning med den nye plattformen?
– Det er en mulighet, men vi har ikke fattet noen beslutning på nåværende tidspunkt, sier han.
Itslearning lager eget feed-konsept
Itslearning hevder selv at de forstår ønsket fra høyskolene. Faktisk har de jobbet med et nytt konsept som skal dekke dette behovet i halvannet år. Også denne i form av en læringsfeed.
– Her kan brukere jobbe sammen på en forenklet måte der mye av informasjonen kommer i en strøm. Studenter og lærere kan samarbeide og dele oppgaver, artikler eller spørreundersøkelser. Det hele vil få et sosiale medier-preg over seg, sier han. Vi vil benytte mønstre fra sosiale medier slik at brukerne skal kjenne seg igjen i brukeropplevelsen, forklarer han.
– Når vil den nye løsningen stå ferdig?
– Vi har allerede startet med pilotering og utover våren vil mye av dette komme på plass, sier Skeie. Alle forbedringene er en kontinuerlig opplevelse.
Han presiserer at det allerede i dag er mulig å opprette samarbeidsrom, hvor studentene kan utveksle informasjon.
– Vi har vært på markedet i 15 år og testet ulike måter å gjøre dette på. Så langt har vi dekket læringsprosessene på en veldig trygg måte. Men vi tar inn over oss at verden har forandret seg de siste fem årene, forklarer han.
- Evry på Gjøvik: Her holder nettskyen 100 prosent oppetid
