– Teknologibransjen er en sektor preget av høy kompetanse og utdanning. Flere har doktorgrad og de fleste en mastergrad. Og derfor er det viktig at denne kompetansen holdes ved like for at den ansatte skal være aktuell, sier forsker og prosjektleder Camilla S. Lundberg ved Arbeidsforskningsinstituttet.
Mange eldre arbeidstakere får ikke de samme tilbudene om videreutvikling som sine yngre kollegaer, viser en ny rapport de har laget. Den tar for seg aldersmangfoldet i teknologibransjen og hvordan det legges til rette for kompetanseheving blant seniorer.
Selv om de fleste bedriftene tilbyr kompetanseutviklingstiltak som kurs, medarbeidersamtaler og arenaer for erfaringsutveksling, får seniorer sjelden tilbud om kompetanseheving.
Dette til tross for at eldre arbeidstakere ofte blir betraktet som en verdifull ressurs.
Bidrar til suksess
Rapporten viser til at seniorer bidrar til suksess og blir satt pris på.
Ledere uttrykker at de eldre ansatte har viktig erfaring og nettverk som de yngre ofte mangler, og at denne kombinasjonen er svært verdifull.
– De eldre har ofte masse erfaring og kompetanse og er derfor veldig viktig i bedriften. Ofte har de mye ansvar, de leder prosjekter og bidrar mye til avdelingens suksess, sier Lundberg.
Likevel opplever de at de ikke får de samme muligheten til kompetanseheving. Kurs og opplæring blir oftere prioritert for yngre ansatte, og seniorene blir heller brukt til videreformidling av sin kunnskap til de yngre.
Men det å bare prioritere og investere i de yngre arbeidstakerne kan være en kortsiktig løsning, ifølge forsker Vidar Bakkeli.
– Selv om seniorene nærmer seg pensjon, er de yngre mer tilbøyelige til å bytte jobb. Eldre ansatte er ofte mer lojale, men hvis de ikke blir sett eller anerkjent, kan de velge å gå av med pensjon tidligere, påpeker han.
En stor misforståelse?
Så er dette diskriminering, fordommer eller bare en naturlig fordeling av ansvar mellom ung og gammel; de unge lærer og de eldre lærer fra seg?
Rapporten gir svar i en annen retning. Mye tyder på at det heller er snakk om en misforståelse. Ledelsen tror de eldre ikke er interessert i kompetanseheving og heller ønsker å lære fra seg.
Dette sto i kontrast til seniorenes egne ønsker om å kunne delta på kurs og heve sin egen kompetanse.
– Det som var særlig interessant, var forskjellen i oppfatningen til ledere og seniorer selv. Det som kom frem i lederintervjuene, var at flere antok at seniorer trives med å lære opp yngre kollegaer og at de ikke lenger er interessert i å delta på kurs eller kompetanseheving, forklarer Lundberg.
Men de eldre arbeidstakerne ønsket tvert imot kompetanseheving.
– Selv om seniorene syntes det var fint å ha en rolle i kompetanseoverføringen, ønsket de også gjerne å delta på kurs, særlig de som innebar strategiske satsninger når det gjelder bærekraft og teknologi, fortsetter Lundberg.
«High-tech» trenger også eldre
Forskerne mener aldersmangfold kan bidra til økt innovasjon og bedre resultater og at det derfor burde legges til rette for at eldre får utviklet seg på lik linje som de yngre.
– Med deres erfaring, nettverk og ledelseskompetanse er det viktig for både bedriften og arbeidstakeren at de får mulighet til å utvikle seg – slik at de føler seg verdsatt samtidig som de føler at de får bygget opp kompetansen sin og at de ikke faller bakpå, sier Bakkeli.
For det bør også være viktig for teknologibedrifter å ikke ekskludere de eldre. Ikke for å være grei, men på grunn av at de er viktige for bransjen.
– Eldre arbeidstakere bringer med seg verdifull erfaring, et nettverk og en solid ledelseskompetanse, og det er derfor viktig at de får anledning til å videreutvikle seg, slik at vi ikke mister en viktig ressurs som vi trenger, mener Lundberg.
Artikkelen ble først publisert på Oslomet.no
