Ny regjering, ny IKT-politikk?

Vi er snublende nær et regjeringsskifte her i landet. Eller rettere: En ny regjering er i ferd med å ramle snublende inn i regjeringskontorene. Nå gjenstår det bare å lage en politikk. For eksempel en IKT-politikk. Den nye regjeringen må nå ta et konkret grep om verdiskapningen her i landet med IKT som drivkraft. Da nytter det ikke å adoptere den tidligere regjerings floskel om å skape "en grønn kunnskapsøkonomi og et informasjonssamfunn for alle" (eNorge-planen versjon 3.0), eller "en kunnskapsnasjon i et globalisert IKT-samfunn" (den vanlige tittelen på næringsminister Grete Knudsens foredrag).

Stiftelsesmøtet for Abelia torsdag i forrige uke ga en god start for den nye interesseorganisasjonen for kunnskapsbedrifter. Men det hadde vært ønskelig om Abelia nå hadde kjent sin besøkelsestid til å påvirke politikken på dette området i årene fremover, og vært enda tydeligere og konkret. Og kanskje ennå mer utfordrende(?).

Her et et forslag: IKT-politikken må ta utgangspunkt i de 3 grunnleggende problemer for Norge:

• Vi har verdens største offentlige sektor
• Vi har en "dyr" privat sektor, som samtidig har mangel på kvalifisert arbeidskraft
• Vi har ingen betydelig IKT-industri.

1. Verdens største offentlige sektor


Målet må være å nedbygge offentlig sektor, samtidig som kvaliteten og tjenestetilbudet økes.





hvorfor

• Hva er forskjellen mellom en offentlig ansatt og en privat ansatt dersom de begge hadde samme lønn og samme produktivitet? Svaret er at den offentlig ansatte får sin lønn over statsbudsjettet, mens den privat ansatte får sin lønn fra markedet. En stor offentlig sektor gir derfor Regjeringen mindre økonomisk handlefrihet fordi en så stor del av statsbudsjettet består av bundne midler
• Verdens største offentlige sektor betyr også at skattenivået må være verdens høyeste. Det gir tilsvarende mindre frihet i privat sektor til økt forbruk eller reinvestering i bedriftsutvikling og nyskaping
• Offentlig sektors størrelse hemmer tilgangen på kvalifisert arbeid i den private sektor.

2. "Dyr" privat sektor med mangel på kvalifisert arbeidskraft

• Bevilgning til FoU må økes langt mer enn de foreløpige planer. De fleste partier har som målsetning å komme opp på gjennomsnittet av OECD-land. Vi har altså som ambisjon å gå fra å være svak til å bli middelmådig i FoU
• FoU må i langt større grad innrettes mot næringslivets behov, i et samarbeid og delvis finansiert av bransjer eller bedrifter i offentlig og privat sektor. Dette gjelder forskning generelt, doktorgradsarbeider, men også hovedoppgaver/Master-oppgaver på høyere nivå eller prosjektoppgaver på lavere grads IKT-studier. Erfaring viser at denne type aktivitet har gitt bedriftene mange ganger igjen i form av ny produktutvikling, kundeforståelse, innovasjon, omstillingsevne, etc.
• Utdanningskapasiteten innen IKT, også innen private høyskoler, må økes. Dette gjelder både den formelle, gradsbaserte utdanningen, men også det store markedet for "livslang læring" innen IKT og IKT-relaterte områder. Mjøs-utvalgets forslag til reform av høyere utdanning må derfor gjennomføres med større kraft enn den nåværende regjering var villig til, og ikke bare brukes til en (langsom) endringsprosess av universitetsstrukturen- og de statlige høyskoler.

3. Ingen betydelig IKT-industri








Oppfordringen til den nye regjeringens IKT-politikk er derfor:

• Bruk IKT til å gjennomføre en strukturendring i offentlig sektor
• Øk bevilgningen til IKT-relatert FoU fra å være middelmådig til å bli ledende innen OECD, og gjennomfør Mjøs-utvalgets intensjon om forskning i nært samarbeid med næringslivet
• Øk utdanningskapasiteten til IKT-utdanning, også innen for det private høyskolesystemet, og stimuler bedriftene ennå sterkere til kompetansegivende tiltak innen området "livslang læring"
• Stimulèr til nyskapning og grundervirksomhet innen IKT ved skattetiltak, og ved økt satsing på SNDs VeRDI-program.

www.krf.nowww.hoyre.nowww.venstre.no
+Klikk på pilen for å se figur