.jpg){kind=small}
Undersøkelsen «IT i praksis» har nå blitt gjennomført for tiende år på rad, og er et samarbeid mellom IKT-Norge, Visma og Rambøll. I undersøkelsen har de nevnte aktørene spurt IT-ansvarlige om hvordan de vurderer ulike kompetanseområder hos mellom- og toppledere i sin virksomhet. Nytt av året var spørsmål knyttet til digitalt lederskap.
Noen av rapportens funn er at en del av IT-topplederne virker å være mer bevisste på digitalisering nå enn i tidligere år, og viser en utvikling hvor digitalisering i større grad er blitt et tema som er viktig for virksomhetsledelsen.
Digitalisering har ifølge rapporten nemlig fått litt mer plass i møter med øverste ledelse i flere offentlige virksomheter – 76 prosent av de forretningsansvarlige svarer i år at digitalisering er et fast tema på disse møtene, mot 68 prosent i fjor..
IKT-Norges administerenede direktør, Heidi Austlid, uttrykker likevel bekymring over at det på mellomledernivå blir for mye fokus på IT-prosjekter i offentlig sektor, og ikke digitaliseringsprosjekter som virksomhetsutvikling.
– Hvordan skal vi møte oppgavene våre i offentlig sektor bedre? Det kan ikke besvares med rene IT-prosjekter. Det er en stor bekymring i forhold til hvordan vi skal gjennomføre all den omstillingen som skal skje i offentlig sektor fremover. Men løsningen ligger i at omstilling ses på som svært viktig organisasjonsutvikling – noe som angår alle, sier Austlid.
Mellomledere mangler kompetanse
For selv om det er økt bevisshet om dette på ledernivå, vurderer IT-lederne selv at det er et stort etterslep på mellomlederne i offentlig sektor sin IT-kompetanse: 28 prosent får Godt og 2 prosent får Svært godt fra IT-lederne på digitalt lederskap. Til sammenligning mener 42 prosent av IT-lederne selv kompetansenivået på digitalt lederskap hos sine ledere igjen er Godt eller Svært godt.
Ettersom mellomledere skal ha taktisk IT-kompetanse – og altså kunne utføre toppledernes IT-strategier – er dette et rimelig kritisk funn og et varselflagg, mener Austlid.
– Det er interessant at IT-lederne egentlig har et litt negativt blikk på egne ledere. Én ting er at 42 prosent av IT-lederne mener at kompetansenivået er bra, men det betyr samtidig at 60 prosent mener det ikke er bra. Og enda høyere prosent er det på mellomledernivået – av de som faktisk skal gjennomføre dette i praksis er det 70 prosent som ikke får god score av IT-lederne sine, sier Austlid.
Hun mener at næringslivet generelt sett ligger noe bedre an, men påpeker at man fra andre undersøkelser vet at det digitale kompetansenivået generelt sett er svært dårlig stilt:
– Norske innbyggere generelt sett er veldig digitalt modne, men man mangler den digitale arbeidskompetansen og beslutningskompetansen i offentlig sektor.
Store konsekvenser for digitaliseringen: – Toppledere har ansvar
– Hvilke konsekvenser har denne manglende kompetansen?
– Det innebærer konsekvenser for hele digitaliseringsprosessen i offentlig sektor. Når fag og IT kobles sammen, så klarer man også å skape god virksomhetsutvikling – men hvis dette er spørsmål som fremdeles overlates til IT-lederne, at det kun er de som sitter på kompetansen, så lykkes vi heller ikke med den digitaliseringen som skal skje.
– Har du noen tanker om hva som er årsaken til denne forskjellen?
– Det er interessant, for hvilke digitale kompetanse er det egentlig topplederne har? Vi har hatt en del politiske vedtak om at man skal digitalisere. Det har antageligvis topplederne fått med seg. Men det er jo ikke de som er de som skal gjennomføre dette i praksis, og hvis gjennomførerne på mellomledernivået ikke har den kompetansen, så klarer man ikke å dra det inn i virksomhetsutvikling. Og det skal vi være særs bekymret for, sier Austlid.
Det er definitivt topplederes ansvar å sørge for at man har den rette kompetansen i virksomhetene sine.
Hun viser til at det er har vært satsninger på på strategisk IT-kompetanse blant toppledere, og at dette har vist seg å lykkes. Noe tilsvarende har det derimot ikke vært på kommunenivå eller mellomledernivå.
– Nå mener jeg at det er mellomledernes tur, sier Austlid.
– Hvem er det som har hovedansvar for mellomledernes IT-kompetanse – er det topplederne eller andre?
– Det er definitivt topplederes ansvar å sørge for at man har den rette kompetansen i virksomhetene sine, enten det er blant arbeidstakerne eller blant andre ledernivåer. Toppledere har en stor jobb å gjør med å gi nettopp den digitale kompetansen til mellomlederne sine, sier Austlid.
Både digitalisere prosesser og utvikle kompetanse
Autslid påpeker at den knappeste ressursen i offentlig sektor fremover er mennesker som kan utføre oppgavene.
– Det betyr at man må digitalisere en haug av prosesser som ikke krever mennesker, og så må man utvikle seg i tillegg til det. Når kompetansen blant lederne ikke er god nok, så lykkes vi heller ikke. Det er kanskje ett av de største hindrene for å faktisk klare å lykkes med digitalisering, sier Austlid.
Tallene fra «IT i praksis» samsvarer ifølge Austlid godt med andre tall der man har målt arbeidstageres digitale kompetanse, hvor man har sett at kompetansen er ekstremt lav.
– Her er det viktig at man gjør noen solide grep. Jeg mener at alle ledere i offentlig sektor spesielt er nødt til å gå på «digitalskolen» for å finne ut hvordan vi skal løse oppgavene våre mer effektiv fremover. Hvordan klarer vi å skape bedre innbyggertjenester, spare ressuser i form av penger og folk i kommunene og de statlige virksomhetene, sånn at vi kan frigjøre ressurser til de oppgavene som faktisk krever mennesker? IT-kompetansen er det aller største hinderet for at vi faktisk klarer å utivikle offentlig sektor videre i Norge. Og de kommer til å ha et enormt press på seg fremover fordi vi skal løse flere oppgaver med færre folk, sier Austlid.
Oslo kommune i gang med digitalt opplegg for alle ledere
Oslo kommunes byråd har nylig satt i gang et tiltak for nettopp å forbedre IT-kompetansen til ledere på alle nivåer. De sender alle sine ledere – omtrent 3000 stykker – gjennom et digitalopplegg. Den første digitaliseringssamlingen for omtrent 350 av kommunens øverste ledere ble avholdt 3. mai i år.
– Det har allerede blitt jobbet med digitalisering av kommunen i flere år, og mye bra er lansert. Det nye nå, er at vi satser mer samlet og fokusert på helhetlig digital transformasjon av hele kommunen. Dette krever tydelig fokus fra den øverste politiske ledelsen, sier Robert Steen, finansbyråd i Oslo kommune.
Lederne får også mentorer med digital kompetanse fra utenfor kommunen. Byrådsavdeling for finans, i samarbeid med Byrådslederens kontor, leder arbeidet – men samtlige byrådsavdelinger er involvert i utarbeidelsen av opplegget.
– Vi fokuserer i første omgang på toppledere, toppleders team og øverste tillitsvalgte – per i dag 400 stykker. Grunnen er som at vi mener denne gruppen er nøkkeldrivere i endringsprosessen. Når vi har testet ut noen av initiativene, håper vi å kunne rulle disse ut til flere av de 3000 lederne i Oslo kommune, sier Steen.
Disse fasene består i korte trekk i å erkjenne digitaliseringen som et faktum, testing, kompetansebygging og organisasjonsutvikling.
– Vi ønsker at lederne i Oslo kommune skal bli proaktive og åpne ledere, som ser positivt på de nødvendige endringene for å oppnå kommunens mål. Vi skal skape organisasjoner som blir «selvgående» og kompetente drivere av den digitale transformasjonen. Disse organisasjonene skal være kompetente til både å utvikle, kjøpe inn og kontinuerlig utvikle gode, digitale løsninger fokusert på innbyggernes behov, sier Steen.
Fremtidens innbyggere
– Hvorfor satte dere i gang dette opplegget?
– Vi ser at det er helt nødvendig å jobbe aktivt med organisasjonene – menneskene – for at virksomhetene våre skal bli mer proaktive og kompetente drivere av endringen Oslo kommune må gjennomgå. Velferdsmodellen må sikres i en tid der befolkningen i Oslo både øker og eldes. Vi tror det er nødvendig å starte med de øverste lederne: Det disse er opptatt av, blir ofte øvrige organisasjoner inspirert av, sier Steen.
Han mener at det er viktig å – i samråd med lederne – starte initiativer på tvers, og å bygge kompetanse og forståelse for endringene samfunnet må gjennom blant de ansatte på alle nivåer. Steen trekker frem den animerte kortfilmen «Historien om Tim», produsert av Oslo kommune, som et eksempel på fremtidens innbygger i Oslo. Tim brukes som et felles målbilde og visjon for den digitale transformasjonen i Oslo.
– Vi er avhengig av at ansatte i ulike deler av kommunen tar «Oslo kommune-hatten» på, istedenfor å bare fokusere på sin egen sektor, sier Steen.
Steen forteller at selv om de akkurat har startet den helhetlige fellessatsingen i Oslo kommune er det stor interesse, og mange som snakker om den digital transformasjonen blant kommunens virksomheter om dagen.
– Historien om Tim er visjonen. Vi håper de konkrete fellesinitiativene vi nå setter i gang, vil føre til enda mer «buzz» og fokus på endringen kommunen må gjennomgå. Lederne blir driverne i denne endringsreisen, sier Steen.
Og Austlid er begeistret for dette initiativet:
– Jeg vil gjerne gi honnør til Robert Steen i Oslo kommune som nå faktisk har innsett hvor viktig det er at alle ledere, ikke bare det øverste nivået, har digital forståelse og kompetanse, og at alle lederne i Oslo kommune kjøres gjennom et digitalt kompetanseprogram. For én ting er at topplederen forstår at dette er smart. En annen ting er hva som faktisk skjer i de ulike etatene, på de ulike nivåene, sier Austlid.
Austlid mener at hvis byrådet lykkes med dette i Oslo, er det noe som alle landets kommuner, og forsåvidt også andre offentlige etater, må lære av.
– Det er garantert en tung jobb, men helt avgjørende med kompetanse i alle ledd for å lykkes. Dette opplegget er noe flere bør lære av, sier Austlid.
Mer IT-kompetanse både i utdanning og etterutdanning
– Er det andre tiltak man kan iverksette for å bøte på den manglende IT-kompetansen?
– For det første er det viktig å gjøre tilsvarende tiltak i alle andre kommuner – men også på statlig nivå. Staten har gjennomført program for nesten alle toppledergruppene i staten, og det har vært veldig vellykket. Nå er det tid for mellomlederne! Man klarer ikke ennå å gjøre IT-investeringer til organisasjonsutvikling, det er fremdeles styrt av IT-ansatte, sier Austlid.
Hun mener at man er nødt til fra toppledernivå å stille helt konkrete digitaliseringskrav til de ulike etatene sine – både i form av innsparing i kroner og øre, men også at det skal digitaliseres.
– Man skal digitalisere de tjenestene som kan digitaliseres, sånn at man kan frigjøre ressurser til andre oppgaver, sier hun.
– Å delta på digitaliseringsprosessen blir kanskje også en slags IT-opplæring i seg selv for de ansatte?
– Ja, det er akkurat dét. Nå vet også vi mye om hvor den digitale kompetansen står, og det er på tide å handle ut ifra det. Regjeringen bør også vurdere nærmere hvordan vi kan sørge for et godt etter- og videreutdanningstilbud der både arbeidstakere og ledere kan gå inn og ut av utdanningssystemet. Man er ikke ferdig utdannet med digital kompetanse én gang, det er et påfyll man er nødt til å ha gjennom hele arbeidskarrieren.
Nå vet vi mye om hvor den digitale kompetansen står, og det er på tide å handle ut ifra det.
Men det er ikke bare etterutdanning som må til, ifølge Austlid. Hun mener ytterligere tiltak som må til er at ledere måles på digitalisering, og at visse krav til IT- og digitaliseringskompetanse være ett av tilsettingskravene ved nyansettelser av ledere.
– I tillegg er det viktig at digital kompetanse undervises i større grad for eksempel i profesjonsutdanninger, slik at lærere, sykepleiere og leger og så videre har kompetanse til å forholde seg til enn ny arbeidshverdag.
