I mai i fjor inngikk Huawei, en kinesisk leverandør av utstyr til tele- og datanettverk – med blant annet Telenor og Netcom på kundelisten – en avtale med et lite amerikansk oppstartselskap, 3Leaf.
3Leaf var på randen av konkurs, etter å ha utviklet avansert klyngeteknologi. Avtalen gikk ut på at Huawei fikk rettigheter til teknologien, overtok 15 ansatte og kjøpte selskapets servere. Det hele kostet Huawei to millioner dollar.
USAs myndighet for utenlandske investeringer, CFIUS (Committee on Foreign Investment in the US), fikk nyss om avtalen, og varslet i fjor høst at de ville granske den. De mener Huawei burde søkt om tillatelse før de inngikk avtalen. Huaweis standpunkt er at CFIUS regulerer kjøp av selskaper, mens det de gjorde i dette tilfellet var å kjøpe teknologi og tilby noen amerikanere en jobb de ellers ville mistet.
I går fortalte Huawei at de har mottatt en henstilling fra CFIUS om frivillig å trekke seg fra avtalen.
Henstillingen kommer etter flere år med trøbbel mellom CFIUS og Huawei. Huawei ble nektet å kjøpe 3Com i 2008, de er blitt nektet adgang til amerikansk fiberoptikk, og to ganger det siste året er potensielle oppkjøp – 2Wire og Motorolas avdeling for trådløst nettverksutstyr – gått i vasken fordi selgerne har latt seg skremme av CFIUS. I kongressen har en gruppe republikanske representanter uttrykt bekymring over at Huawei skulle få Sprint Nextel som kunde (jo da, vi er for frihandel, men dette kan true USAs nasjonale interesser…).
Huawei forklarer at de ikke akter å etterkomme henstillingen fra CFIUS, ifølge blant annet Reuters. En av selskapets representanter i USA, Bill Plummers, siteres i flere nyhetstjenester at han ønsker at CFIUS går videre til neste trinn i prosessen, det vil si en mer fullstendig granskning i regi av presidentembetet.
Hensikten med dette, ifølge Plummers, er å legge et grunnlag for en «transparent nasjonal sikkerhetsavtale som kunne gitt amerikanske myndigheter full innsikt i alt vi har av virksomhet, ansatte og fasiliteter i USA». Det vil gjøre det mulig for Huawei å bedrive normal forretningsvirksomhet i landet, omtrent på linje med amerikanske selskaper i Kina. Presidentembetet kontrolleres jo av en leder som ønsker et så avspent forhold til Kina som mulig.
