Varmeutvikling på grunn av høy effektforbruk er blitt et voksende problem for Intel. Ved høyere effektforbruk, genererer prosessoren mer varme, og denne varmen må ledes bort for at ikke prosessoren skal feile eller gå i stykker.
Dette krever normalt vifter, faktisk ganske kraftige vifter. Siden prosessorene er ganske små, må også viftene og kjøleflatene være ganske kompakte. Dette betyr gjerne høyt turtall på viften, noe som utvilsomt fører til støy.
Ifølge dokumenter fra Intel som Tom's Hardware Guide har hatt tilgang til, vil Intels prosessorer med kodenavnet Smithfield og to kjerner, kreve enda mer effekt enn dagens varmeste brikker. Den termiske designeffekten er oppgitt til 130 watt, noe som er 13 prosent mer enn de 115 watt dagens Pentium 4-brikker genererer. Med tanke på at noe av målet med å ta i bruk to kjerner opprinnelig var å levere økt ytelse uten det økende effektforbruket økt klokkehastighet fører med seg, kan det se ut til at Intel kan ha bommet på dette målet. Dokumentene dette er oppgitt i, skal være utgitt av Intel som informasjon for PC-produsenter.
Ifølge Tom's Hardware Guide, vil skiftet av prosessteknologi fra 90 nanometer til 65 nanometer, føre til økt lekkasjestrøm. Nettstedet mener at dette kan være akseptabelt, hadde det ikke vært for at dagens modeller allerede balanserer på grensene av hva som er termisk mulig, uten at en langt kraftigere kjøleløsning enn dagens vanlige vifter tas i bruk.