Et lovforslag som tar sikte på å begrense tallet på urimelige patentsøksmål og virksomheten til patenttroll – selskaper som lever av å samle patenter og true med søksmål uten å skape noe selv – ble vedtatt med overveldende tverrpolitisk flertall i underhuset i USAs nasjonalforsamling i går: 325 stemte for «Innovation Act», 91 mot. Blant motstanderne var 27 republikanere og 64 demokrater.
Obama-administrasjonen støttet lovforslaget, som etter deres mening fant en riktig balanse mellom å verne om innovasjon og hindre urimelige søksmål.
Motstanderne mener lovforslaget svikter på et vesentlig punkt: En hovedårsak til urimelige patentsøksmål er at USAs patentkontor innvilger for mange patenter på sviktende grunnlag, og at USAs patentsystem overlater til rettssystemet å ordne opp i stedet for å skjerpe kontrollen med patentsøknadene.
En av demokratene som stemte mot var John Conyers fra delstaten Michigan. Han er den ledende demokraten i underhusets juridiske komite.
En av republikanerne som stemte mot var Thomas Massie fra delstaten Kentucky, prisvinnende oppfinner fra MIT og innehaver av 29 patenter innen taktile brukergrensesnitt til datasystemer.
Et tidlig utkast til Innovation Act hadde en passus som ville tvunget USAs patentkontor til en strengere vurdering av programvarepatenter. Passusen ble fjernet under behandling i underhusets Judiciary Committee, etter lobbyvirksomhet fra mektige patentinnehavere, blant dem IBM og Microsoft.
Disse selskapene tilhører Coalition for Patent Fairness, sammen med blant annet Adobe, Cisco, Dell, Google, Intel, Oracle, Samsung og SAP. Denne koalisjonen roser Innovation Act slik den ble vedtatt.
En annen allianse, Coalition for 21st Century Patent Reform, med medlemmer som 3M, Caterpillar, General Electric, Procter & Gamble, Johnson & Johnson og Lily, gir betinget støtte til Innovation Act. De mener den har vesentlige mangler, og foretrekker et annet lovforslag som nå er under komitebehandling i senatet, overhuset i USAs nasjonalforsamling.
En tredje allianse, Innovation Alliance, med Qualcomm i spissen for mindre kjent IT-selskaper, kritiserer vedtaket av Innovation Act, som de mener vil skade innovasjon, økonomisk vekst og amerikanske arbeidsplasser. I en erklæring sier de at debatten langt fra er slutt. De håper å bidra til at senatet vedtar en bedre lov, og at representantenes hus slutter seg til forbedringene.
Innovation Alliance mener USAs patentkontor må skjerpe sin praksis og slutte å godkjenne patenter på sviktende grunnlag.
Alliansen har tidligere kritisert kongressen for ikke å bevilge tilstrekkelige midler til at kontoret kan ta seg råd til en strengere praksis. I dag finansieres kontoret av avgifter på de som søker patent: Jo flere søknader, desto flere penger. Da får man selvsagt en situasjon som oppmuntrer også til useriøse søknader.
Observasjoner i Wall Street Journal, Bloomberg og New York Times går ut på at en avstemning i senatet tidligst kan ventes et godt stykke ut på nyåret. Det er lite sannsynlig at forslaget senatet da tar stilling til vil være sammenfallende med vedtaket i representantenes hus.
Egentlig skulle både Innovation Act og forslaget som nå er under utarbeidelse i senatet, vært overflødige.
I mars i år trådte USAs store patentreform i kraft, halvannet år etter at president Barack Obama skrev under på den omfattende America Invents Act.
Noe av meningen med denne reformen var å sparke beina under patenttrollene. Reformen har i stedet ført til det motsatte: USA opplever flere patentsøksmål enn noen gang. New York Times skriver at over halvparten av fjorårets 4000 patentsøksmål var utløst av patenttroll. I perioden 2007 til 2011 var «bare» 19 prosent av alle patentsøksmål utløst av patenttroll, ifølge Bloomberg som viser til tall fra USAs riksrevisjon Government Accountability Office.
De som ledet arbeidet med America Invents Act var senatorene Patrick Leahy (demokrat fra Vermont) og Lamar Smith (republikaner fra Texas). Leahy er i dag formann i senatets juridiske komite, og leder nå arbeidet med senatets motstykke til Innovation Act. Den første komitebehandlingen i senatet er fastsatt til 17. desember.
