Ifølge NASA er det per dags dato funnet nesten 28.000 asteroider som er eller kan være nær jorden en gang i fremtiden. Og tallet øker med rundt 3.000 i året.
Etterhvert som større og mer avanserte teleskop settes i drift, er det ventet at også dette tallet øker i de nærmeste årene. Også NASAs NEO Surveyor romteleskop er ventet å bidra til å øke dette tallet.
Det trengs ikke mer enn at én av disse asteroidene treffer jorden, før katastrofen potensielt er et faktum. Mange asteroider er små, men selv relativt små asteroider kan forårsake stor skade dersom de treffer jorden. Og av de omtrent 28.000 «nær-jord asteroidene» (ofte kalt «NEA» for «Near-Earth Asteroids») er det rundt 10.000 som er 140 meter eller større.
Det forskes på hvordan man skal takle en slik asteroide på kollisjonskurs, men enn så lenge dreier det seg ennå om å oppdage og overvåke dem.
Og det er her Sentry-II kommer inn.
Hubbles etterfølger kan bli forsinket enda en gang
Sentry-II er NASAs nye algoritme, som passende nok skal erstatte den etter hvert aldrende Sentry-algoritmen som har vært i bruk i nesten 20 år.
Selv om den er gammel og på et vis utdatert, er den originale Sentry likefullt svært avansert. Oppdages det en ny asteroide, kan Sentry på en times tid estimere sannsynligheten for kollisjon med jorden de neste 100 årene.
Problemet med Sentry er imidlertid at det kun beregner på basis av gravitasjonskrefter som påvirker asteroidene og deres baner. Men det finnes også andre krefter som påvirker, og dette gjør at Sentry ikke kan estimere sannsynligheten for kollisjon godt nok. For eksempel vil solen varme opp ene siden av en asteroide, men hvis denne roterer vil varmen på den mørke siden stråles bort som infrarød stråling. Dette skaper en ørliten kraft - men signifikant over lang nok tid - som vil dytte asteroiden inn i en annen bane. Dette kalles «Yarkovsky-effekten», og Sentry var ikke i stand til å automatisk ta høyde for den. Slike beregninger måtte gjøres manuelt, ved behov.
Et annet problem med Sentry, var at asteroider som passerer nært nok jorden, vil påvirkes av jordens gravitasjon og endre bane på grunn av det. Også dette måtte beregnes manuelt, fordi Sentry ikke kan gjøre det automatisk.
Begge disse problemene, og flere andre, er nå løst med Sentry-II.
Bedre atomur kan gjøre romfartøy mer selvstendige
