Amerikanske myndigheter kom fredag i forrige uke med en formell anklage mot Russland, som de beskylder for å stå bak en serie hackerangrep, inkludert datainnbruddene mot Det demokratiske partiet med påfølgende lekkasje av interne e-poster.
Lekkasjen utløste en skandale der partileder Debbie Wasserman Schultz måtte trekke seg, fordi det ble avslørt at hun skal ha motarbeidet Bernie Sanders og hjulpet Hillary Clinton i nominasjonsprosessen.
Angrep mot valgprosessen
I klartekst hevder myndighetene å ha bevis for at Moskva forsøker å manipulere valgprosessen i det forestående amerikanske presidentvalget, som avholdes 8. november.
– Den siste tidens lekkasjer av angivelig hackede e-postmeldinger på nettsteder som DCLeaks.com og Wikileaks og av (hackeraliaset) Guccifer 2.0 samsvarer med metodene og motivene fra russisk-ledede forsøk tidligere. Disse tyveriene og avsløringene er ment å påvirke den amerikanske valgprosessen. Slik aktivitet er ikke noe nytt fra Moskva. Russerne har brukt lignende teknikker blant annet i Europa tidligere, for å påvirke opinionen der. På grunn av aktivitetens følsomme natur og omfang tror vi kun Russlands øverste ledelsene kan ha gitt klarsignal, heter det i en felles uttalelse fra USAs departement for innenrikssikkerhet og etterretningen.
Russland har avvist beskyldningene som tøv.
Forsøk på datainnbrudd i nettbaserte stemmeregistreringsdatabaser, ikke de faktiske valgsystemene, har siden i sommer blitt avdekket i nærmere halvparten av USAs delstater.
En talsperson fra departementet for innenrikssikkerhet beskriver overfor NBC News denne aktiviteten som «snoking» og forsøk på å avdekke sårbarheter i systemene.
I minst to delstater, Illinois og Arizona, skal hackere ha lyktes med å bryte seg inn i systemene for stemmeregistrering.
– Vi er definitivt bekymret. Bekymringen går på evnen til å skape forvirring og kaos, sier en talsperson fra departementet til NBC News.
Eksperter USA Today har snakket med mener at det nasjonale valgsystemet i USA, som er desentralisert i sin natur og består av mange ulike løsninger, neppe lar seg hacke. Bekymringen går mer på at enkelttilfeller kan medføre at velgere mister tillit til systemene.
Truer med å «hacke tilbake»
President Obama vurderer nå et «proporsjonalt» svar på hackingen utført av Russland.
Det sa pressesekretæren i Det hvite hus, Josh Earnest, under en pressekonferanse i går, mandag.
– Vi kommer åpenbart til å sørge for at en amerikansk gjengjeldelse er proporsjonal. Det er lite trolig at vårt svar blir kunngjort i forkant. Det er fullt mulig at presidenten kan velge svaralternativer som vi aldri vil kunngjøre, sa Obamas pressetalsmann om bord Air Force One, melder ABC News.
Videre minnet han om at president Obama også tidligere har nevnt de «betydelige» evner amerikanske myndigheter har både til å forsvare informasjonssystemer i USA, men også til «å utføre offensive kyberoperasjoner i andre land».
– Presidenten har et bredt spekter av muligheter som er tilgjengelig og han vil vurdere et svar som er proporsjonalt, gjentok Earnest, ifølge nyhetskanalen.
Poenget med proporsjonalitet er vesentlig, og gjentas flere ganger. Det kan tolkes som at et motangrep må tilsvare, ligge på samme nivå, eller medføre lignende konsekvenser.
USA har for lengst utviklet doktriner, les offisielle militære strategier, det har NATO også, som sier at kyberangrep og annen sabotasje av kritiske IKT-systemer potensielt kan oppfattes som krigshandlinger. Et hackerangrep, dersom det fører til tap av liv, kan i verste fall kan gjengjeldes med konvensjonelle våpen.
Tidligere har USA også anklaget Kina for massiv hacking og dataspionasje mot amerikansk næringsliv, inkludert anklager mot navngitte kinesiske militære. Beijing har avfeid anklagene som fabrikkerte påstander, og selv hevdet at de er offer for amerikansk overvåkning og datatyveri.
Norske myndigheter utsettes også for alvorlige hackerangrep, det skjer omtrent daglig. PST og E-tjenestens vurderinger gjenspeiler amerikanernes, ved at de blinker ut Kina og Russland som verstingene.
