OBOS står bak appen Nabohjelp, som for alvor slippes løs på norske Android- og iOS-brukere i dag.
– Noe av målet med appen er økt bærekraft, ved at man kan låne i stedet for å måtte dra til Clas Ohlson hver gang man trenger noe. Appen kan også senke terskelen for å spørre, samtidig som at brukerne kommer mer i kontakt med naboene, sier Cathrine Wolf Lund. Hun er konserndirektør i OBOS med ansvar for forretningsområdet digitale tjenester.
– Vi har utviklet appen ut fra et genuint ønske om å bidra til godt naboskap. Vi tror det er positivt at folk kjenner naboene sine bedre, fortsetter Lund.
Praktisk og sosialt
Til digi.no forteller Harald Martin Myhre fra Sprint Consulting, som er innleid prosjektleder for Nabohjelp-appen, at appen handler om deling i nabolaget.
– Tanken er at man skal kunne bruke appen til å be om hjelp eller for å låne ting. Det er praktisk fordi det er i nærområdet, og sosialt fordi man kommer i kontakt med de andre beboerne, sier han.
For eksempel kan brukerne tilby småjobber eller be om hjelp til slikt som barnepass, å vanne blomster, å hente posten eller å gå tur med hunden. Men brukerne kan også spørre om noen i nabolaget har utstyr å låne ut, for eksempel en kappesag, en pakke sukker eller et par ski.
Selv om det er OBOS som står bak appen, er den ikke begrenset til dem som bor i OBOS-boliger. Alle i Norge kan bruke den, men den egner nok best innenfor relativt tettbebygde området. Brukerne kan velge en radius på 200, 500 eller 1000 meter. Henvendelsen, eller tilbudet som det kalles i appen, vil bare være synlig for brukere innenfor dette området. Myhre antyder at man nok er villig til å gå litt lenger for å låne et trekkspill enn for å låne en kopp med sukker.
Lund legger ikke skjul på at det er lokale grupper for blant annet kjøp og salg i Facebook som er hovedkonkurrenten til den nye appen.
– Nabohjelp kan ta ned noe av støyen som finnes i Facebook-gruppene, sier hun. I den nye appen kan henvendelsene filtreres på kategori, slik at dersom man ser etter noen som trenger hjelp med pc-en, så slipper man å få varsler om for eksempel dyrepass.
Alle som ser henvendelsene, bor i nærheten, noe som kan gi en ekstra trygghet. Dessuten skal personvernet være godt ivaretatt.
Autentisering
Sammen med Myhre forteller Anders Brunland fra OBOS IT at det har blitt gjort litt ekstra jobb i det å autentisere brukerne. Brukerne må oppgi mobilnummer og får da tilsendt en engangskode per SMS fra Digits, en tjeneste som Google nylig kjøpte fra Twitter.
– Da er vi rimelig sikre på mobilnummeret. Deretter slår vi opp dette i et offentlig register, Bisnode, for å finne eieren og adressen, forteller Brunland.
– Men en del har reservert seg mot nummeropplysning, eller har mobilabonnementet registrert på arbeidsgiveren. Da sjekker vi OBOS' medlemsregister for å se om nummeret finnes der, forteller Myhre.
Får man ingen treff, kan brukerne autentiseres med BankID. Foreløpig er det kun én adresse som kan knyttes til hver bruker.
God kontroll på personvernet
På spørsmål om personvernet, svarer Brunland at hele konsernet er veldig opptatt av den nye personvernforordningen, GDPR, som trer i kraft om ganske nøyaktig et år.
– Vi jobber systematisk med dette og har hatt det i tankene når vi har lagd appen. Blant annet har vi vært bevisste på hvilke data som faktisk lagres. Ofte blir det til at man lagrer mye mer enn det man egentlig trenger, forteller Brunland.
Les mer: GDPR snur hverdagen til alle norske utviklere fullstendig på hodet (Ekstra)
Myhre legger til at det har blitt brukt vesentlig tid på brukervilkårene og beskrivelsen av hva dataene faktisk brukes til.
– Vi bruker også et eksternt sikkerhetsselskap i dette arbeidet. I OBOS skal vi være skikkelige, og dette er en del det. Vi er helt avhengige av tillit, sier Brunland videre.
Pilottest
Om utviklingsprosjektet forteller Myhre at dette startet opp med et forprosjekt på seks-sju uker før sommeren 2016.
– Vi gikk mye rundt og snakket med beboere og boligselskaper om ulike spørsmål og problemer. Det viste seg at de fleste egentlig ikke er så redde for at ting skal bli ødelagt når det lånes ut, spesielt gjenstander med relativt lav verdi, for eksempel en drill. De fleste sa dessuten at de kunne ha lyst til å hjelpe naboen, sier Myhre.
Selve utviklingen startet i fjor høst, og fra januar ble det kjørt et pilotprosjekt som førte til at det ble gjort noen justeringer. Så sent som i forrige uke ble den maksimale diameteren redusert fra 2 til 1 kilometer.
– Dette fordi 2 kilometer er veldig langt i tettbygde strøk, og vi tror det vil oppleves bedre og mer lokalt og nært med 1 kilometer, sier Lund.
Det har vært nærmere tusen brukere i pilotområdene de siste månedene. Lund forteller at det blir spennende å se utviklingen nå som appen er tilgjengelig for alle.
Fortløpende forbedringer
Prosjektet er basert på Lean Startup-metologi.
– Det er kundefokusert. Hva er det folk etterspør, og hva kan forbedres fortløpende? Vi har mange små endringer liggende i «loopen», samt noen større planer om hva appen kan brukes til videre. Vi vil også snakke videre med brukerne om våre hypoteser, sier Myhre.
– Det kan være bruken vrir seg i en annen retning enn det vi tror, skyter Lund inn, før Myhre fortsetter:
– Folk bruker det til mer til kjøp og salg enn det vi hadde trodd.
Ifølge ham står det ikke på mangel på ideer, men understreker at det er brukerne som vil avgjøre hva som prioriteres.
I egen infrastruktur
Brunland forteller ellers at iOS-appen er utviklet i Xcode og Android-appen i Android Studio. Forretningslogikken er Java-basert med et REST-basert API, og kjøres i et Docker-miljø, noe OBOS allerede har brukt i produksjon i to år. Databasesystemet er fra Microsoft og kjøres på Windows.
Det eneste som legges i skyen er eventuelle bilder som brukerne kan inkludere i henvendelsene. Disse lagres kryptert i Azure Blob Storage.
Resten kjøres i OBOS' egen infrastruktur.
Les også: Positive muligheter i delingsøkonomi
