Eks-flyvertinnen Frid Ingulstad er kanskje mest kjent på grunn av avslagene om medlemskap i Forfatterforeningen.
Frid Ingulstad har gitt ut over 140 bøker om hat, kjærlighet og svik, som har gjort henne til den mestselgende forfatteren i Norge. Ifølge skattelistene for 2006 tjente pocketdronningen 5.3 millioner kroner. Det er nesten 700.000 kroner mer enn Bragepris-vinneren og universitetslektor Anne Birkefeldt Ragde.
Men Ingulstad har også fått en annen fokus de siste ukene. I en kronikk i Aftenposten 9. april spør hun hvorfor press fra Microsoft skal tvinge oss til å bruke formater som fagfolk rett ut beskriver som håpløse?
Hun er rystet over at Microsoft Norge klarte å overtale administrasjonen i Standard Norge til å stemme ja til OOXML, til tross for massiv motstand. 37 likelydende brev skrevet av Microsoft og undertegnet av tilfeldige Microsoft-kunder veide mer enn hva en faglig tung ISO-komité mente.
I et intervju med Computerworld etter kronikken innrømmer Ingulstad at hun ikke er spesielt teknisk, men hun har aldri hatt problemer, verken med å installere eller å få systemene til å virke.
Telefonen har ikke stått stille, og hun har fått masse e-post fra tilhengere av fri programvare.
Selv startet hun opp i 1999 med Linux etter et virusangrep på Microsoft. Hun har aldri sett seg tilbake. Den eneste berøringen hun har med Microsoft i dag er at filene må konverteres før konsulentene kan lese dem ettersom både konsulentene og forlaget bruker Microsoft Office.
Ingulstand frykter myndigheter rundt om i verden nå spiller fallitt. Hvorfor skal press fra én aktør i IT-bransjen tvinge oss til å bruke formater som fagfolk rett ut beskriver som håpløse, spør hun i sin kronikk i Aftenposten:
«Mitt fokus ligger på norsk historie. Men jeg klikker på Lagre-knappen på skjermen minst like mange ganger om dagen som alle andre. Og jeg produserer dokumenter i et ganske stort omfang. Disse dokumentene er mitt levebrød. Og jeg ønsker dem på et filformat jeg føler meg trygg på, i dag og i fremtiden.
Ingen tror at alle de 6000 sidene som forsøker å beskrive den nye standarden, levner mye håp om å kunne bruke den i konkurrerende programvare. Den alternative standarden, ODF, er derimot tatt i bruk i flere programmer. Dette format er åpent og kan lett tas i bruk av alle. I praksis er det derfor bare ødeleggende at OOXML blir akseptert som standard. Mange i bransjen sier at dette vil bli brukt som pressmiddel fra IT-aktøren til fortsatt å styre IT-brukerne - det vil si oss alle - til å velge deres løsning».
