Ved inngangen til koronakrisen mente en tredel av kommunene at de leverer avanserte digitale tjenester, ifølge undersøkelsen «IT i praksis 2020», som er gjennomført av Rambøll Management i samarbeid med Visma og IKT Norge i de 500 største offentlige virksomhetene i Norge.
Andelen kommuner som oppgir at de leverer slike tjenester, har økt med 23 prosentpoeng fra i fjor. Blant statlige virksomheter oppgir 40 prosent at de tilbyr avanserte individuelle tjenester. Det er en økning på 7 prosentpoeng fra 2019.
Politikkdirektør Liv Freihow i IKT Norge sier til NTB at det er positivt at de digitale tjenestene i offentlig sektor det siste året har blitt mer sammenhengende.
Støre: Kan ikke vente noen nasjonal transportplan for digitaliseringen
Seks av ti avhengige av manuelle operasjoner
Undersøkelsen viser at et flertall av de statlige virksomhetene mener at de har digitalisert alle eller de fleste av sine interne prosesser, men i kommunene er det færre som har gjort det samme.
Fremdeles er seks av ti kommuner i stor grad avhengige av manuelle operasjoner for å håndtere viktige oppgaver.
– Når vi gikk inn i koronakrisen, var fordelen at mange kommuner hadde kommet langt i digitaliseringsarbeidet ut mot brukerne, som førte til gode muligheter for å oppnå kontakt, men bak publikumsløsningene gjensto tungvint arbeid med å behandle alt det som kom inn manuelt, sier Freihow.
Å digitalisere det ekspertene kaller «back-end» er ofte mer krevende å få til, men det er også der de største effektiviseringseffektene ligger. Noen slike prosjekter i samarbeid med næringslivet har vært svært vellykkede under koronakrisen, mener Freihow. Hun peker blant annet på kompensasjonsordningen til bedrifter, der Skatteetaten, Bits og DNB samarbeidet om en digital løsning.
– Den typen innovasjon får man bare til når marked og offentlig sektor samarbeider. At det ikke er større samarbeid, lider innbyggerne og tilbudet av, sier hun.
Ikke god nok digital kompetanse
I undersøkelsen oppgir offentlige ledere at det ikke er tilstrekkelig kompetanse blant de ansatte til å nyttiggjøre seg muligheter som ligger i digital teknologi.
– Å være gode brukere handler mye om organisering og ledelse. Det må være fokus på å ta i bruk de digitale løsningene, og der har nok offentlig sektor en god del å gå på, sier Freihow.
– Men det er klart at den læringskurven vi alle har hatt de siste ukene, vil kunne vises også i digital sektor, fortsetter hun.
Datadeling må belønnes om vi skal lykkes med digitaliseringsstrategien
Helleland: Vi gjør store sprang
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) mener at rapporten viser at offentlig sektor har grepet muligheten, og at det er positivt at kvaliteten på offentlige digitale tjenester nå heves og blir mer sammenhengende.
For å følge dette opp, har regjeringen sammen med KS blant annet utarbeidet en felles digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, og det stimuleres til digitaliseringstiltak gjennom Digifin, som er et spleiselag mellom regjering, kommuner, fylker og KS, forteller ministeren.
– Vi gjør store sprang i digitaliseringen av landet akkurat nå, på utrolig kort tid. Så er det selvsagt fortsatt mye som gjenstår, derfor skal vi fortsette det gode samarbeidet med KS for å gjennomføre de felles målene vi har satt oss i digitaliseringsstrategien, sier hun til NTB.
Når det gjelder å øke den digitale kompetansen i offentlig sektor, viser hun til regjeringens kompetansereform for arbeidslivet «Lære hele livet», som regjeringen regner med at vil bidra med flere relevante utdanningstilbud.
Kulturministeren i dialog med tek-gigantene
