I 1997 ble det tildelt tre konsesjoner for bygging og drift av GSM 1800 mobilnett i Norge, til henholdsvis Telenor Mobil AS, NetCom og Telia Norge. Telia Norge valgte i 1998 å legge byggingen av mobilnettet på is - etter sigende fordi rammebetingelsene var for dårlige.
Telenors konsernsjef Tormod Hermansen bekreftet i desember 1999 at det var fusjonssamtalene mellom Telenor og Telia som var avgjørende for Telia Norges beslutning.
Uansett årsak ble Samferdselsdepartementets planer om å etablere et tredje mobilnett i Norge ikke noe av.
I forbindelse med fjorårets tildeling av tredje generasjons mobillisenser, var det planlagt to nye netteiere. Idéen var at jo flere mobilnett, desto bedre konkurranse ville en få på mobiltjenestene. To nye mobilnett ville da etter teorien kunne bety dobbelt så god konkurranse i mobilmarkedet.
Og det trengs.
Det norske mobilmarkedet består i dag av to aktører som gjennom de siste åtte årene effektivt har delt markedet mellom seg. Selv om de har åpnet for nye selskap som selger mobiltjenester under egne varemerker, kjøpes råvaren, det vil si trafikken fra de to eksisterende netteierne. De to kan da effektivt dirigere konkurransen dit en vil ha den med utgangspunkt i de prisene en tilbyr andre mobilselskap
Post- og teletilsynet mener at det er svært liten konkurranse i det norske mobilmarkedet. Telenor Mobil og NetCom mener, ikke overraskende, at det er konkurranse i markedet, og henviser til prisene som er betydelig lavere i Norge enn i Sverige der det er tre mobilnetteiere.
Likevel valgte Samferdselsdepartementet å tildele fire mobilkonsesjoner i november i fjor, der Broadband Mobile (med Enitel og finske Sonera på eiersiden) og Tele2 som nye konsesjonærer.
Torsdagens konkursbegjæring fra Broadband Mobile kom vel egentlig ikke overraskende. Men den betyr at Samferdsepsdepartementets planer om mer konkurranse i mobilmarkedet har fått et skudd for baugen. I markedet er det dessuten mange som stadig oftere uttrykker skepsis overfor Tele2s evne og vilje til å bygge ut sitt mobilnett i henhold til konsesjonen.
Slik ståa er i dag kan en i beste fall få tre mobilnett, i verste fall - om en ser slik på det - to mobilnett.
Jeg mener Samferdselsdepartementet nå må anstrenge seg for å unngå å gjenta historien fra 1998. Derfor må den ledige konsesjonen for UMTS-mobilnett snarest trekkes tilbake og tildeles en annen konsesjonær.
Det er planlagt en auksjon av ledige GSM-konsesjoner i løpet av høsten, og den ledige UMTS--lisensen kan med fordel inkluderes i en slik auksjon.
Det viktigste for forbrukerne nå er at mobilduopolet oppløses.
Snarest mulig.
