OLPC har mistet fokus på det vesentlige

Negroponte anklages for å gjøre OLPC til PC-produsent framfor å fokusere på barn og læring.

Del

18. mai 2008 - 10:22

Som meldt tidligere av digi.no, ble det torsdag klart at stiftelsen One Laptop Per Child (OLPC) har inngått en avtale med Microsoft. Innholdet i denne avtalen er at stiftelsens banebrytende maskin XO i et prøveprosjekt i utviklingsland skal distribueres med Windows XP i stedet for Linux. En tolking av avtalen er at Windows skal berge stiftelsen fra økonomisk ruin. (Se artikkelen Windows skal berge barne-PC-en.)

Mange tegn tyder på at miljøet rundt OLPC har vært i oppløsning de siste månedene. Prosjektets to mest kjente teknologer, Ivan Krstic og Walter Bender, sa opp i henholdsvis mars og april. Harvard-forsker Krstic er mannen bak XO-maskinens avanserte sikkerhetssystem BitFrost, og begge har spilt avgjørende roller i utviklingen av det grafiske brukergrensesnittet Sugar, som bygger på pedagogisk motiverte tjenester innen blant annet fildeling, samarbeid og tilstedeværelse.

Da Krstic (bildet nedenfor) sa opp, publiserte han samtidig et blogginnlegg – Maintaining clarity – der han forklarte at OLPC nylig hadde gjennomført en drastisk intern reorganisering, og hadde samtidig, trass i hva ledelsen offisielt hevdet, gjorde «radikale endringer i mål og visjoner» i forhold til det han var forespeilet da han ble med på prosjektet.

Hans nære samarbeidspartner Walter Bender var blitt degradert fra sin stilling som ansvarlig for programvareutvikling, og Krstic og Bender hadde fått forbud mot all videre samarbeid.

Fire uker seinere sa også Bender opp. Fra ham kom det bare en kort melding til et av OLPCs diskusjonsfora – Where is Walter? – der han forklarte at han ville arbeide videre med et fritt og åpent rammeverk for programvarebasert læring.

Tidligere sist uke, nærmere bestemt 13. mai, publiserte Krstic et nytt innlegg på sin blogg, med tittelen Sic Transit Gloria Laptopi. Her tilbys mer innsikt i de prinsipielle uenighetene som langt på vei ser ut til å ha tatt knekken på OLPC som prosjekt.

Krstic gjør også rede for de mange organisatoriske problemene som stiftelsen aldri løste, som at man aldri tok alvorlig på utfordringene knyttet til det å distribuere XO-maskinen.

I Peru skulle det på ett tidspunkt sendes ut 40 000 maskiner, fordelt på 570 skoler, noen av dem i så fjerntliggende områder at de ter utenfor rekkevidde til og med til ikke engang det statlige postvesenet. Bare ett menneske i OLPC hadde et overordnet ansvar for distribusjon. Lokalt ble det ifølge Krstic inngått kjappe avtaler med tilfeldige forhandlere, og det finnes ingen reviderbar oversikt over hvor mange av de til sammen 360 000 XO-er som ble fordelt i Peru og Uruguay, som faktisk kom dit de skulle.

Initiativtakeren til OLPC, MIT-professor Nicholas Negroponte (bildet), begrunnet i går avtalen med Microsoft ved å si at OLPC er til for barn og læring, ikke for åpen kildekode.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Ifølge Krstic er dette misvisende. Han skriver at Negropontes mål med OLPC er å få fordelt flest mulig maskiner, og at han og Bender og de andre som har forlatt stiftelsen, er de som viderefører det opprinnelige målet om å fremme barn og læring.

Kjernen i striden synes å være de underliggende teknologiene i Sugar, som OLPCs wiki fortsatt framstiller som i hovedsak et grafisk brukergrensesnitt, selv om det også heter at «Sugar is the core of the OLPC Environment».

Ifølge Krstic er kjernen i Sugar ikke brukergrensesnittet, men de underliggende teknologiene for blant annet deling, samarbeid og tilstedeværelse.

Han siterer fra et strateginotat som han og Sugar-sjef Marco Gritti skrev tidlig i mars i år, på oppfordring fra Negroponte. Hovedpoenget i dette notatet er at brukergrensesnittet i Sugar må fristilles fra de underliggende teknologiene, og at det er disse underliggende teknologiene som representerer det virkelig pedagogisk banebrytende i XO-maskinen.

– Den grunnleggende feilen i vår aktuelle tilnærming til Sugar er at vi kopler fenomenalt mektige ideer om læring – at det må være delt, samarbeidende, peer-to-peer og åpen – til en oppfatning om at disse ideene må presenteres i et helt nytt grafisk paradigme. Vi avviser denne koplingen som uholdbar… Det er viktig å erkjenne at endringene i grafisk paradigme er uvesentlige i forhold til både vårt egentlige kall og kjerneideene i Sugar.

Skal man fremme barns interesser og læring, er det ifølge Krstic uhensiktsmessig å begrense de banebrytende tjenestene i Sugar til kun XO-maskinen. Ved å fristille Sugar-kjernen fra brukergrensesnittet, kan den overføres til andre PC-operativsystemer, slik at tjenestene kan stilles til rådighet til applikasjoner på andre plattformer.

– Hadde vi gjort de underliggende Sugar-teknologiene lett tilgjengelig på alle store operativsystemer, kunne vi dratt nytte av kreativiteten og arbeidet til brede lag av utviklere, og fått dem til å bygge applikasjoner på toppen av vår kjerneteknologi. Dette hadde ført til et variert økosystem av kraftfulle verktøy for læring. Disse verktøyene kunne så blitt brukt av elever over hele verden, på enhver datamaskin, XO eller andre. Dette burde vært vårt mål hele tiden. Mange av teknologiene som vi har bygget ville blitt hilst hjertelig velkommen til moderne Linux-PC-er, og et stort antall utviklere ville latt seg engasjere dersom vi hadde gitt dem muligheten, skriver Krstic og Gritti i strateginotatet som man må formode ble kontant avvist av Negroponte.

I bloggen presiserer Krstic at det overhodet ikke er noen motstand mot å kjøre Sugar på Windows:

– Når alt kommer til alt, spiller det rett og slett ingen rolle i forhold til selve læringen hva slags [OS]-kjerne Sugar kjører på. Så lenge Sugar selv holdes åpen og fri, og noe annet har aldri kommet på tale, forblir alle relevant funksjonalitet operativ, også på Windows. OLPC må aldri gjøre noe for frivillig å begrense målgruppen for sin pedagogiske programvare. Windows er tidenes mest brukte operativsystem. Ved å la Sugar bli Windows-kompatibel kan gi vi gjøre den rike pedagogiske visjonen tilgjengelig for titalls eller hundretalls millioner barn over hele verden, i familier der det allerede finnes en Windows-PC.

Negroponte har mer enn antydet at de som har forlatt OLPC er Linux-fundamentalister. Innlegget til Krstic synes å peke på noe annet: Uenigheten dreier seg om hva som skal tilrettelegges for Windows og andre operativsystemer.

Poenget med avtalen mellom Negroponte og Microsoft er at selve XO-maskinen skal kjøre under Windows. Ingenting i det som er kjent hittil om avtalen peker i retning av at Windows-utgaven av XO skal ha annet enn det grensesnittet som følger med Microsofts operativsystem. Det er altså ikke snakk om å overføre Sugar til Windows, verken grensesnittet eller de underliggende pedagogiske tjenestene.

For Krstic, Gritti og Bender er juvelen i OLPC ikke selve XO-maskinen, men den delen av Sugar som kan foredles til en selvstendig plattform for pedagogiske applikasjoner, uavhengig av operativsystem og brukergrensesnitt. Er man opptatt av barn og læring, må denne delen av Sugar gjøres fritt tilgjengelig på andre vanlig Linux og Windows, slik at det trekker til seg flest mulig utviklere, munner ut i mange flere pedagogiske applikasjoner, og når langt flere barn enn Negroponte kan tenkes å gjøre gjennom bare XO.

– Nicholas’ nye OLPC kvitter seg med brysomme pedagogiske mål og gjør seg om til et 50-mannsforetak som produserer bærbare PC-er på ideelt grunnlag, i konkurranse med Lenovo, Dell, Apple, Asus, HP og Intel, skriver Krstic.

Han legger til at konkurranse med etablerte leverandører på deres hjemmebane er en sikker oppskrift for ruin, selv om man får solgt mange maskiner.

Les også: