Dette er artikkel to i en serie på fire om trender innen telekom, medier og IT.
Les også:
- [18.11.2013] Gir opp desktop
- [15.07.2013] Nettnøytralitet i klemme
- [24.06.2013] IT, medier og telekom: Hva skjer?
Cyrus Mewawalla deler den globale TMT-sektoren – telekom, medier, teknologi – i 17 underkategorier fordelt på fire hovedkategorier:
- Maskinvare: forbrukerelektronikk, pc/server/lagring/nettverk, halvledere, telekomutstyr
- Programvare: applikasjoner, infrastruktur/sky, kybersikkerhet, spill, IT-tjenester
- Internett og medier: e-handel, sosiale medier, reklame, film/tv, publisering
- Telekom: teleoperatører, operatører av kabel og satellitt
Artikkelserien tar for seg hver av disse hovedkategoriene etter tur. Artiklene publiseres på hver sin mandag i sommer: maskinvare 24. juni; programvare 1. juli, internett og medier 8. juli; telekom 15. juli.
Programvare og IT-tjenester
Tre trender forsurer livet til tradisjonelle programvarehus: Apper, nettskyen og mobil.
For mange tradisjonelle applikasjonsutviklere er det en vanskelig overgang fra pc til mobil eller fra en lisensmodell til skyen. Resultatet er et skille innen innovasjon. Etter hvert som nettet blir mobilt, kommer dagens ledere i skyggen av oppstartselskaper fokusert på apper og som prioriterer mobil framfor pc. Trusselen ble åpenbar da Facebook overtok Instagram for én milliard dollar. På samme vis tvinges Oracle og SAP til dramatiske endringer i sin forretningsmodell av skyselskaper som Salesforce.
Over de kommende tolv månedene kan applikasjonsleverandørsektoren gjenta det som tidligere skjedde i internettsektoren: Store aktører som ikke er i stand til å fornye seg raskt nok, vil kjøpe opp unge spesialister.
Spesielt ettertraktet blir nisjeaktører innen skyen, kybersikkerhet og mobil. Akkurat som nettvinnerne Apple, Amazon, Google, Facebook og Tencent utviklet økosystemer for forbrukere, vil Oracle, IBM, SAP og Salesforce utvikle egne programvareøkosystemer for bedrifter.
De store trendene innen infrastrukturprogramvare er programvaredefinerte nettverk og virtualisering.
Programvaredefinerte nettverk truer med å gjøre nettutstyrsselskaper som Cisco og Juniper til leverandører av standardvare. Den dagen programvaredefinerte nett blir typisk, vil mange innen infrastrukturprogramvare, blant dem NetSuite, Citrix, VMware, EMC, NetApp og Workday, være i stand til å tjene på overgangen ved å tilpasse nettverk til sine produkter. På den andre siden viser vår analyse av TMT-områdets kursutvikling (se forrige artikkel, TMT er telekom, medier, teknologi) at sektoren for infrastrukturprogramvare er den mest sårbare innen programvare i tilfelle en global økonomisk nedtur.
Virtualisering gir rimelig fjerntilgang til kostbare databaser og systemer. Oppsvinget innen big data (det vil si ustrukturerte data som ikke er lett å analysere) skaper et behov for mer virtualisering. Datasentraler investerer i det nyeste innen maskin- og programvare, for så å selge virtualiserte tjenester. Etter hvert som flere bedrifts- og persondatabaser flyttes til skyen, vil virtualiserere som Citrix og VMware oppleve voksende markeder.
Innen kybersikkerhet er den store trenden bruken av privat IT-utstyr på jobb («bring your own device», BYOD). Det setter IT-avdelinger i en knipe: Skal de insistere på at Apple og Google først må tilby IT-sikkerhet på bedriftsnivå, eller skal de gi etter for press nedenfra?
Den faktiske virkningen er at bedrifter utsettes for større risiko. I 2012 økte det globale tallet på ondsinnede nettlenker med nesten 600 prosent. Ifølge Websense 2013 Threat Report ble flertallet av disse lenkene vist på legitime nettsider. Det tyder på at det ikke er mulig å stole fullt ut på noe nettsted, uavhengig av nettstedets omdømme og status.
Etter hvert som kybertrusselnivået øker og bedrifter innser risikoen de er utsatt for, vil internettsikkerhetsselskaper som Check Point Software, Palo Alto Networks, Fortinet, Sourcefire, Symantec, ProofPoint, Trend Micro og Verint Systems oppleve økt etterspørsel. Denne sektoren kan også dra nytte av sammenslåinger og oppkjøp etter hvert som store aktører som IBM og Oracle legger kybersikkerhetskomponenter inn i sine programvareøkosystemer.
Innen spill pågår en enestående restrukturering.
Hovedplattformen for spill beveger seg bort fra konsoller levert av selskaper som Microsoft, Sony og Nintendo, og over til online og mobile plattformer fra selskaper som Apple, Google, Facebook, NHN, DeNa og Tencent.
Overgangen til annen teknologisk plattform innebærer også et nytt grunnlag for det økonomiske forholdet mellom bruker og leverandør. Man vil ikke lenger betale 50 dollar for et spill. Det vil erstattes av spill som kan lastes ned gratis: Det brukeren betaler for er virtuelle tilleggsgoder som kjøpes i selve spillet.
Denne modellen betegnes ofte som «freemium». Det er ikke gitt at den blir like lønnsom som mange har spådd. Se for eksempel på Kina. Det kinesiske nettspillmarkedet er verdens største, med en verdi på 8 milliarder dollar. Mange av landets spillutviklere – som Changyou, Perfect World og Giant Interactive – sliter samtidig med lønnsomheten i freemium-modellen.
Det som skjer, er at de store nettselskapene prøver å nedgradere statusen til spillutviklerne, fra kjente merkevarer til anonyme OEM-leverandører. Et eksempel er måten Facebook har behandlet Zynga på.
På lang sikt vil de store nettselskapene få overtaket. På kort sikt kan utviklere av mobile spill, som franske Gameloft eller koreanske Gamevil, oppleve rask vekst.
IT-tjenestesektoren vil sannsynligvis se på skyen både som den største muligheten og den største trusselen.
Programvare og IT-tjenester beveger seg bort fra lisensmodellen og over til en skymodell der bedriftsløsninger og IT infrastruktur selges som tjenester. De fleste selskaper innen IT-tjenester har en robust skystrategi. En rask overgang kan likevel føre til redusert omsetning i en overgangsperiode.
På den andre siden kan IT-tjenesteleverandører tenkes å få kjempesuksess med et nytt produkt: «Big Data». Etterspørselen etter analyse av ustrukturert data er tøylesløs.
Det er et stort «men»: Enn så lenge har ingen av de store databaseaktørene en levedyktig løsning for big data. Imens filleristes deres tradisjonelle forretningsmodell, basert på salg av databaser til bedrifters IT-avdelinger. Det gjelder blant annet IBM, SAP og Oracle.
Les også:
- [18.11.2013] Gir opp desktop
- [15.07.2013] Nettnøytralitet i klemme
- [24.06.2013] IT, medier og telekom: Hva skjer?
