Microsoft gjennomførte i går kveld norsk tid arrangementer verden over for å markere at Windows Server 2012 nå er allment tilgjengelig på markedet for alle kunder. Hittil har kun utvalgte kunder hatt adgang til produktet, mot å gi tilbakemeldinger om sine erfaringer og bidra med sitater til Microsofts markedsføring.
WS2012 presenteres som en svært vesentlig oppgradering fra sin nå fire år gammel forgjenger. I disse årene har Windows Server spilt en grunnleggende rolle i den nye trenden der datasentraler bygges opp rundt industristandard maskiner som virtualiseres med løsninger fra VMware. Selv i perioder der det globale servermarkedet krymper – som i de tre siste kvartalene – øker omsetningen av servere som kjører Windows. Markedsandelen nærmer seg 50 prosent. Linux øker mer, og har i dag en andel på 22 prosent. Unix har falt til under 20 prosent. (Resten er stort sett IBM stormaskiner, se Servermarkedet fortsetter å falle, fra 29. august.)
Poenget for Microsoft er følgelig ikke først og fremst å få Windows inn på en større andel servere. Poenget er å gripe fatt i teknologien som ligger til grunn for det virkelige potensialet innen systemvare for servere, det vil si virtualisering. De teknologiske forbedringene fra WS2008 til WS2012 har som mål å få brukere til å velge Microsoft framfor VMware, og innse muligheten for ekstra lønnsomhet og effektivitet ved å bygge datasentraler rundt Windows.
Microsoft kan vise til at de selv har bygget opp store datasentraler rundt egne løsninger, med globale tjenester som Hotmail (370 millioner brukere), Bing og ikke minst Windows Update som hver måned brukes til å oppgradere 800 millioner pc-er verden over.
Ifølge Bill Laing, som har ledet utviklingen av WS2012, er det lagt vekt på egenskaper som skalerbarhet, fleksibilitet, ressursdeling, tilgjengelighet og driftsautomatisering. Samtidig med WS2012 lanseres den tilsvarende oppdateringen av Microsofts driftsprodukt, System Center 2012 SP1.
WS2012 kan bygge klynger av opptil 64 noder, med til sammen opptil 8000 virtuelle servere i én klynge. Én fysisk server kan deles i opptil 320 virtuelle prosessorer. Hver virtuell maskin kan tilordnes opp til en terabyte med minne. Ifølge Microsoft er de alene om disse egenskapene.
Ut fra egne og kunders erfaringer, mener Laing det nå skulle være mulig å virtualisere servere i langt større omfang enn hittil. Han anslår at det nå er mulig og hensiktsmessig å virtualisere «99 prosent» av alle verdens SQL-baserte tjenester.
Hypervisoren Hyper-v har nye funksjoner for å gjøre det hensiktsmessig, regningssvarende og sikkert å kjøre oppgaver som skulle vært strengt fysisk atskilt på delt fysisk infrastruktur.
– Vi kaller dette programvaredefinerte nettverk, [«software defined networking», SDN], forklarer Microsofts fremste virtualiseringsekspert Jeff Woolsey. – Oppgraderingen av SC2012 til SP1 gir anledning til å legge opp isolerte virtuelle nettverk på grunnlag av felles ressurser.
Woolsey forklarer blant annet at virtuelle servere får egne virtuelle IP-adresser. Flytter man en virtuell server fra et virtuelt nett til et annet, bevarer serveren denne virtuelle adressen. Denne egenskapen gjør det mulig å utvide en gitt virtuell server med fysiske ressurser hentet fra andre klynger. En annen måte å si det på er at ressurser kan hentes fra ens egen private nettsky, fra en tjenestetilbyder som kjører Windows-basert virtualisering, eller fra Microsofts egen skytjeneste Azure.
Woolsey demonstrerte hvordan en virtuell server kan flyttes mellom slike miljøer, uten nedetid og uten tjenesteavbrudd.
Virtuelle nettverk utnyttes også når servere skal oppdateres og patches: Med SC2012 SP1 er dette oppgaver som automatiseres. Woolsey demonstrerte hvordan automatiseringen kan brukes til å flytte 120 virtuelle maskiner samtidig, uten nedetid og uten tjenesteavbrudd.
Konkurransen med VMware – som i disse dager har lansert flere nyheter innen virtualisering og drift av virtualiserte miljøer, se kommende artikkel på digi.no – uttrykkes ikke bare gjennom oppgradert teknologi. Microsoft kjører sterkt på at det er penger å spare på å satse på WS2012s integrerte hypervisor Hyper-v framfor VMware.
WS2012 lisensieres per prosessorpar, og koster følgelig det samme uansett hvor mange virtuelle maskiner man kjører på dette prosessorparet. Argumentet er derfor enkelt: Med VMware betaler man lisens for både virtualisering og serveroperativsystem, mens Microsoft tilbyr en integrert pakke som er langt rimeligere.
John Henrik Andersen, ansvarlig for WS2012 i Microsoft Norge, lover å legge ut kalkulatorer for å gi kunder en mulighet til å regne ut lisenskostnader i Windows-baserte datasentraler.
I markedsføringen av WS2012 brukes allerede kundesitater som denne fra Studio Moderna, en e-handelsplattform med virksomhet i Sentral- og Øst-Europa:
– Vi bestemte oss for å unngå å betale VMware 1,4 millioner euro i lisenser og heller satse på Windows Server 2012 og Hyper-v når vi skulle bygge en privat nettsky rundt våre regionale datasentraler.
Markedsføringen av WS2012 bygges rundt påstanden «Windows Server 2012 powers the Cloud OS», og slagordet «built from the cloud up» er en gjenganger.
– Cloud OS er vårt samlede begrep for databehandling i nettskyen, forklarer Andersen. – Cloud OS omfatter tre typer ressurser, henholdsvis kundens egne under WS2012, partneres WS2012 og Microsofts offentlige nettsky Azure. SC2012 er et overbygg for å samle driften av alle ressursene man disponerer, fordelt på alle disse miljøene.
– Hva er den største konkurrenten til WS2012?
– Det er WS2003. Bortimot halvparten av Windows-servere i dag kjører WS2003. Forholdet mellom WS2012 og WS2003 er omtrent som mellom pc-systemene Windows 7 og XP. Vi håper WS2003-brukerne hopper rett på WS2012, og vi håper de bytter ut maskinene dersom de er eldre enn tre til fem år.
Microsofts integrering av virtualisering i den nye Windows Server minner om da de integrerte lokalnett i Windows NT i 1991. Da var det et marked for egne lokalnettløsninger, som var dominert av Novell Netware. For mindre lokalnett ble det straks regningssvarende å kutte ut Novell. For større lokalnett var det Microsofts lansering av katalogtjenesten Active Directory som tok helt knekken på Novell. Rundt 2001 var Novell satt nærmest på sidelinjen.
Overfor VMware benyttes en tilsvarende taktikk: VMwares vesentlige funksjonalitet integreres i Microsofts pakkeløsning. VMware kontrer ved å satse på helhetlig automatisert drift, og det er kanskje der den vesentlige konkurransen vil skje i årene framover.
