For VG Multimedia har det, i likhet med de fleste andre nettsteder, vært et spesielt år. Fra å se inntektene ha en sterk oppadgående retning i 1999 og første halvdel av 2000, møtte de fleste veggen tidligere i år.
Det gjaldt også VG, inntil de innførte storformatet på forsiden av nettavisen sin etter sommeren.
- Det har vært utrolig artig å ha jobbet med Internett siden høsten 1997. Det har vært lærerikt å oppleve alt fra de reneste Nirvana-tilstander til bunn-nivået som vi nå opplever. Det siste året har faktisk vært det mest interessante, mener salgssjef Jørn Andersen til digi.no.
Fra 1. januar neste år, er Andersen over i Teleperformance, et stort, norsk telemarketingselskap. Han er da ferdig i VG etter å ha jobbet i Norges største avis siden 1992.
- Det siste året har vi blitt kvitt det teknologiske, ingeniørdrevne fokuset. Nå er vi over på markedsorientering hvor vi kan kommunisere med merkevareannonsørene på deres premisser. Den store nettboarden har gjort oss i stand til å sette kunden i fokus mener han, og sier at de to siste månedene (oktober og november) har vært veldig bra salgsmåneder for VG.no.
Fra januar frem til april er stillingen til Andersen overtatt av Eirik Haldorsen som til nå har vært salgsleder i VG.no. 1.april overtar Stein Yndestad stillingen. Han har den siste tiden vært økonomidirektør i morselskapet Verdens Gang, men er mest kjent fra sin tid i Schibsted som investor relations officer og involvering i Schibsted Multimedia.
- Som direktør i VG Multimedia får jeg ansvar for salg og en del forretningsutvikling, sier Yndestad til digi.no. Han innrømmer at salg er et helt nytt område for ham.
- Jeg tror absolutt ikke vi kommer til å doble hvert år fremover, men vi tror på et OK neste år. Det blir ikke så forferdelig dårlig som andre har spådd, i hvert fall ikke for VG, sier han.
Hans tidligere sjef og VG-eier, Kjell Aamot, har spådd et helsvart 2002.
Yndestad er enig med Jørn Andersen i at de nye formatene har slått positivt ut for VG.no. Annonsørene får fast plass og kan dominere i en periode. Spørsmålet blir, som alltid, til hvilken pris.
- Bannerannonser har jo ikke vært noen kjempehit, men de formatene vi nå fronter, selger ganske ålreit. Boardsene fungerer veldig godt, mener han. Et av hovedargumentene overfor annonsøren skal være at plakatene er forutsigbare. Reklamen ligger på førstesiden i en fast periode og treffer et visst antall mennesker per dag.
- Et av problemene med nettreklame, som jeg hørte Arne Lambech i K-Bank nevne på et seminar nylig, er at annonsørene ikke ser kampanjene sine. Du må reloade nett-tjenesten ti ganger for å få opp kampanjen. Det kommer selvsagt av at du kun er en av mange annonsører, sier Yndestad.
Silviløkonomen mener også kostnadsbesparelser er en viktig del av de nye formatene.
- Det er en stor fordel at man kan få gjenbruk av materiell som har vært i avisen. På den måten kan man spare 20- 40 prosent av kostnadene på utvikling av en kampanje, mener han.
Yndestad får likevel en utfordring når han skal sørge for inntekter som skal brødfø rundt 35 årsverk i VG Multimedia. Spørsmålet er om kun reklameinntekter kan greie dette. Den avtroppende salgslederen vil ikke svare på om han noen gang greide å balansere kostnader og inntekter, selv i de glade dagene i 1999/2000.
- Har du noen gang opplevd å gå i pluss i VG.no , Jørn Andersen?
- Det må jeg si ingen kommentar til.
