– Vi gjør det bedre enn voksne, siden vi ikke er så gamle selv, mener niendeklassingene Kasper Karlsen og Suliman Waqar.
Men de gjør også noen nye erfaringer.
– Jeg har fått ny respekt for lærerne mine
– Noen ganger blir det litt slitsomt. Jeg har fått ny respekt for lærerne mine, sier niendeklassing Kasper Karlsen. Han og Suliman Waqar har vært instruktører for fire runder med kurs allerede, og er i gang med sitt femte. Hvert kurs går over fire uker.
To kodefluer i en smekk
For et par år siden ble innført nasjonalt forsøk med programmering som valgfag på ungdomstrinnet. Omtrent samtidig innførte Ap-byrådet i Oslo koding for fjerdeklassinger.
Dermed var det lyse hoder i Utdanningsetaten som slo dette sammen:
Niende- og tiendeklassinger som hadde programmering i valgfag ble rekruttert til undervisningen av fjerdeklassingene.
Det har vært stor suksess, forteller leder for aktivitetsskolen på Kastellet, Monica Kyvåg.
– De ser sånn opp til dem, og niendeklassingene er så flinke til å være hyggelige med fjerdeklassingene når de møtes når de går fra skolen, for eksempel, sier Kyvåg.
Skolene stiller tid og datamaskiner til rådighet, og en voksen, som regel fra Aks, er til stede.
Lagde eget system for instruktørene
Etaten måtte kode litt selv for å lage et system for å organisere de unge instruktørene.
– Det kan ta tid å reise i Oslo, så vi måtte sørge for at instruktørene ikke gikk på en skole for langt unna, sier Bjarte Rørmark, assisterende avdelingsdirektør, ved avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet i Utdanningsetaten.
Det er rundt 6600 fjerdeklassinger i Oslo, og de går på rundt 100 skoler, så systemet var nødvendig rett og slett for at instruktørene skulle rekke fram i tide.
Ungdommene har søkt på jobben, gjennomført opplæring, skrevet under arbeidskontrakt sammen med foreldrene og signert taushetserklæring. De får utbetalt tarifflønn.
